Begreper og ofte stilte spørsmål

  • Chattetjenesten iChatten.no har en landsdekkende tjeneste to ettermiddager i uka. Mandag og torsdag 17-20. iChatten drives av Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS i Oslo) i samarbeid med PKI.

    Her møter du erfarne transpersoner og helsepersonell som har høy kompetanse på transtematikk. De kan gi råd og veiledning, og vet hvor du kan henvende deg med ulike spørsmål du har.

    Du kan lese mer om barn og unge på ichatten.no

    PKI har flere foreldrekontakter som har erfaring med å gi hjelp og støtte til familier med kjønnskreative barn og ungdom.

    Kontakt oss på post@pkinorge.no

  • De fleste foreldre kan trenge andre foreldre å snakke med i sin prosess. Vi anbefaler da å ta kontakt med enten PKI eller Familienettverket til Foreningen FRI. De kan informere om andre nettverk i ditt område, egne nettressurser og så videre.

    Om man trenger hjelp til hvordan man kan støtte sitt barn, mer kunnskap eller hjelp i sin egen prosess og forståelse kan man også oppsøke for eksempel en helsesykepleier, en familieterapeut (www.bufdir.no/familie), en sertifisert spesialist i sexologisk rådgiving (www.finnensexolog.no) eller en annen form for samtalepartner.

    Det er mange der ute som har det og har hatt det som deg. Du er ikke alene.

  • Rammeplan for barnehagen sier at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen. Videre skal barnehagen bidra til trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd, samt forebygge krenkelser og mobbing (KD, 2017). (rosa kompetanse)

    La barnet styre hvem de vil skal være involvere. Ønsker barnet å bruke nytt navn og pronomen, og uttrykke sin kjønnsidentitet i barnehagen, snakk med barnehagepersonellet hvordan man kan informere andre foreldrene. 

    Barnehagen kan få hjelp av rosa kompetanse, som er fagavedlingen i FRI, til å ha kurs med de ansatte. Rosa kompetanse holder kurs om normer, kjønn, identitet, seksuell orientering og inkluderende praksis. Kursene er kunnskapsbaserte, motiverende, praktisk anvendelige og har overføringsverdi til andre temaer knyttet til mangfold, utenforskap og minoritet-/majoritetsperspektiver.

  • Først og fremst er det barnet som har mest å si for hvem som vet om at de er trans og hva folk vet om det.

    Informasjonen må tilpasses barnas modenhet, alder, generelle kunnskapsnivå og det barnet selv ønsker å gi av informasjon om seg selv.

    En enkel forklaringsmodell er å forklare barna at hvilket kjønn vi er ikke egentlig er bestemt av hvilken tiss man har, men hvordan man føler seg inni.

    Når barn blir født kan de ikke snakke så vi vet ikke egentlig om de er gutter, jenter eller ikke-binære/noe annet enn gutt/jente eller både gutt og jente.

    Da gjetter de voksne på at de med innovertiss er jenter og at de med utovertiss er gutter. Ofte blir det rett, men noen ganger blir det feil og da må barnet selv fortelle foreldre og resten av verden hvilket kjønn de faktisk er.

    Så kan man si noe slikt som "Vi har lenge trodd at vi har x-antall jenter i klassen, men der viser seg at vi har x+1 jenter i klassen for "bruk barnet rette og foretrukkne navn" er også jente selv om vi har trodd hun er gutt. Så nå er vi skikkelig glade for at hun har fortalt oss dette og nå bruker hun "rett navn" og hun som pronomen.

    For skolebarn fra 4.klasse og oppover kan skolen få besøk av Restart, som er Skeiv Ungdoms fag avdeling. 

    Rosa kompetanse har undervisning med barnehagelærere og lærere på skolen. Ta kontakt på rosakompetanse@foreningenfri.no

    Det er også lurt å høre hva andre har hatt gode erfaringer med. Husk at skolen er forpliktet til å ivareta ditt barn ved å gi de andre barna de redskapene de trenger for å være støttende og inkluderende.

  • Både barn som er sitt tildelte kjønn (cisbarn) og barn som er et annet kjønn enn sitt tildelte kjønn (transbarn) kan vite hvilket kjønn de er. Det er også slik at det er helt ufarlig om barnet over tid endrer mening om eller forståelse av sitt eget kjønn.

    Barna modnes med økt alder og økt kunnskap.

    En forskningsstudie fra 2015 viser at barns kjønnsidentitet utvikles allerede ved treårs alder, mens de i gjennomsnitt blir bevisste på at de har kjønnsinkongruens fra de er rundt 8 år. Noen oppdager det langt tidligere, og andre vesentlig senere. 

    Studier som er gjort, antyder at rundt 20% av barn under 10-12 år som enten oppleves av andre å bryte sterkt med kjønnsnormer eller selv identifiserer seg med et annet kjønn, rapporterer å oppleve kjønnsinkongruens gjennom ungdomstiden og inn i voksen alder. For barn over 12 år og som har startet puberteten, antyder studier at disse tallene endres totalt, og at over 95% fortsetter å oppleve kjønnsinkongruens og ønske å leve som det kjønnet de identifiserer seg som inn i voksen alder.

    Fra puberteten er kjønnsidentiteten rimelig stabil. Du kan aldri være helt sikker på om barnet ditt vil fortsette å identifisere seg som trans i framtiden, men din støtte i prosessen er det om vil gjøre barnet ditt trygt på å komme til deg uansett hva som skjer. Det gjør det lettere i fremtiden å ha gode, nyanserte samtaler med barnet om dets behov. Det vil også gjøre det lettere for barnet å finne ut av seg selv, egne behov, og å forme et trygt selvbilde. For transpersoner er mangel på støtte og forståelse hos nær familie en faktor som fører til psykisk uhelse.

    Informasjon hentet fra ichatten.no
    Les mer her

  • I Norge (pr 2024) kan barn endre juridisk kjønn med samtykke fra foresatte fra de er 6 år (unntak for barn med intersexdiagnoser/diagnoser knyttet til uvanlige variasjoner i kroppslig kjønnsutvikling som kan endre juridisk kjønn hele livet)

    I Norge har vi i dag to juridiske kjønn. Kvinne og mann.

    Å ender juridisk kjønn er reversibelt og det omgjøres på samme måte som det først endres.

    Å endre juridisk kjønn gir juridisk anerkjennelse som kan føles godt for barnet, det gjør også at opplysninger om at barnet er trans ikke er like tilgjengelige for alle og det gjør at pass og andre dokumenter speiler barnet kjønn.

    Fra 16 år kan barnet endre navn og juridsk kjønn selv uten samtykke fra foresatte.

    Informasjon om hvordan man endrer juridisk kjønn:
    https://www.helsenorge.no/rettigheter/endring-av-juridisk-kjonn/

    FRI sin steg for steg guide:
    https://foreningenfri.no/informasjon/juridiskkjonn/

  • PKI har en egen podcast som heter Trans Norge. Du finner den der du lytter til podcaster.

    Det kommer stadig nye episoder, så det er bare å lete etter episoder du synes ser spennende ut.

    Her er noen anbefalinger til deg som er nærstående:

  • «Rapid onset gender dysphoria (ROGD)» eller «raskt oppstått kjønnsdysfori» kan høres ut som en diagnose eller et medisinsk begrep, men det er viktig å understreke at dette ikke er tilfelle. Begrepet kommer fra en enkeltstudie publisert av en forsker Lisa Littman kalt “Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria” (1). På norsk kan dette oversettes som “Foreldrerapporter om ungdom og unge voksne som tilsynelatende viser tegn til plutselig oppstått kjønnsdysfori”.

    Grunnet faglige og metodologiske svakheter har studien blitt publisert i to omganger, én gang i 2018 og én gang med korreksjoner i 2019 (2).

    Kort oppsummert presenterer studien resultatene fra en anonym intetnettbasert spørreundersøkelse på foreldre til transkjønnede ungdommer. Foreldrene ble primært rekruttert gjennom målrettet reklamering på tre “transkritiske” nettsider (4thwavenow, transgendertrend og youthtranscriticalprofessionals) og det var et krav for deltagelse i studien at foreldrene selv opplevde sine barns kjønnsdysfori som «plutselig oppstått».

    Så hva forteller studien oss egentlig?

    Studien er en beskrivelse av en svært selektert gruppe av foreldres opplevelser av sine barns kjønnsdysfori.

    Den forteller oss at foreldre rekruttert primært på nettsider som er kritiske til kjønnsbekreftende behandling også forstår sine barns dysfori som plutselig oppstått, rapporterer at barna deres har psykiske plager og at mange har én eller flere venner som også er trans. Den forteller oss videre at foreldre rekruttert fra slike nettsteder selv rapporter en dårligere relasjon til sine barn etter at barnet kom ut som trans.

    Hva kan denne studien ikke fortelle oss?

    Studien viser ikke at ROGD er en diagnose eller et faktisk fenomen, ei heller at barna til disse foreldrene faktisk hadde en “plutselig oppstått” kjønnsdysfori. Studien inkluderte ikke ungdommene selv og kan dermed ikke si noe barnas subjektive erfaringer med kjønnsdysfori – inkludert hvor lenge de har hatt det.

    Studien forteller oss heller ikke at transungdom i dag er en helt annen gruppe enn den vi tidligere har sett, eller at unge som kommer ut i dag gjør dette grunnet psykiske problemer eller sosial smitte.

    Kort oppsummert:

    Rapid onset gender dysphoria er ikke en diagnose og har aldri vært det.

    Studien begrepet kommer fra handler utelukkende om en spesifikk gruppe av foreldres subjektive opplevelser av sine barns kjønnsdysfori.

    Studien kan ikke brukes til å si noe om hvorvidt transungdom som kommer ut i dag er en “ny gruppe” eller om hvorvidt ungdommene til disse foreldrene faktisk hadde en “raskt oppstått” kjønnsdysfori eller ikke.

    (1) Littman L. Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria. PLOS ONE. 16. august 2018;13(8):e0202330.

    (2) Littman L. Correction: Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria. PLOS ONE. 19. mars 2019;14(3):e0214157.

Informasjon til deg som er foresatt for noen med kjønnsinkongruens

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens ønsker deg som er nærstående hjertelig velkommen som medlem. Vi vet at aksept og støtte fra familie, kjæreste, venner og nære har stor betydning for at barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens får et godt liv.

Uavhengig av om personen som er trans eller opplever kjønnsinkongruens er kvinne, mann eller ikke-binær er det å ha et inkluderende og støttende nærmiljø avgjørende for god helse og livskvalitet. Dette kan du bidra til gjennom å være fordomsfri og aksepterende, å bruke riktig navn og pronomen, å gi tydelig uttrykk for at du ikke aksepterer negative kommentarer og konformitetspress fra andre, å lære deg inkluderende begreper, og gjennom å støtte, eller ta initiativ til tiltak som øker kjønnsmangfold og toleranse.

Foreldre og foresatte med kjønnskreative barn eller transkjønna barn har ulike erfaringer med å få vite at deres barn ikke identifiserer seg med det kjønnet de og andre har identifisert barnet som.

Noen får flere tydelige hint fra barna er svært små, og er selv med å åpne opp for å snakke om ulike forståelser av kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. I den andre enden av skalaen er foreldre som får denne beskjeden fra sine barn når de er ungdom eller voksne, uten å ha ant noe eller kanskje visst noe særlig om kjønnsinkongruens i det hele tatt.

Avhengig av hvordan man som forelder får kunnskap om at ens barn er trans, og hvilken kunnskap og verdier man selv har fra før, går foreldre gjennom ulike prosesser, med forskjellig behov for kunnskap og bearbeiding. I denne prosessen kan det være godt å få støtte av andre foreldre som forstår

Det finnes flere, gode ressurser for nærstående til personer med kjønnsinkongruens. FRI, Skeiv Ungdom, Stiftelsen Stensveen - Trygg i eget utrykk og Forbundet for transpersoner i Norge er gode organisasjoner som har tilbud også for nærstående.

Noen vanlige reaksjoner kan være:

  • Takknemlighet for at barnet har åpnet opp om noe privat eller vanskelig

  • Frykt for at barnet skal oppleve diskriminering

  • Opplevelse av å mangle kunnskap

  • Forvirring eller sorg ved å måtte gi slipp på et bilde av barnet sitt, en framtid man har forestilt seg (kanskje ubevisst) for barnet sitt, og eventuelt et navn man har valgt

  • Styrkede bånd til barnet

  • Redsel for at barnet skal ta forhastede beslutninger

  • Fortvilelse over mangel på kompetanse eller hjelp i omgivelser

  • Usikkerhet ved å måtte ta beslutninger om medisinsk behandling for barnet sitt

  • Forvirring over informasjonen som er å finne om kjønn, kjønnsinkongruens og kjønnsbekreftende behandling

  • Frykt for at du selv skal bli mistenkeliggjort av andre på grunn av dette

  • Skam eller redsel for at du kan ha gjort noe “feil”

De fleste foreldre som starter med å føle seg utrygge, usikre eller å oppleve en viss sorg rundt barnets identitet, velger å støtte og følge barnet i deres prosess. De vil oppdage at barnet fortsetter å være den samme personen som før, også etter en eventuell sosial eller medisinsk transisjon. Noen forteller at de får en nærere relasjon. En del forteller at barnets utforsking eller transisjon har åpnet for ny kunnskap og nye måter å forstå seg selv og andre på. Det er naturlig å kjenne på mange ulike følelser når barna uttrykker kjønn annerledes enn man har forventet.

Informasjon til deg som er foresatt til yngre barn med kjønnsinkongruens

En forskningsstudie fra 2015 viser at selv om barns kjønnsidentitet utvikles allerede ved treårs alder, blir barn i gjennomsnitt bevisste på at de har kjønnsinkongruens fra de er rundt 8 år. Noen oppdager det langt tidligere, og andre vesentlig senere. For foresatte kan imidlertid informasjonen om at barnet har kjønnsinkongruens noen ganger oppleves overraskende og plutselig.

For deg som foresatt er det viktig å vite at nyere forskning gir tydelig støtte til å la barna få uttrykke sin kjønnsidentitet fritt og uten bekymring. Når foreldre anerkjenner barnas opplevelse, og lar barnet leve ut sin kjønnsidentitet, utvikler barnet god psykisk helse, og har en hverdag som er like god som barn uten kjønnsinkongruens. For barn er det aldri snakk om å gjennomføre irreversibel medisinsk behandling. Det er bare tale om ufarlige justeringer som eksempelvis endring av klær, hårfrisyre, juridisk kjønn, navn og pronomen.

I puberteten kan det være snakk om pubertetsutsettende behandling. Dette kan være en pause som gir barnet og dere mulighet til å reflektere videre. Pubertetsutsettende behandling er også reversibel; om man slutter på pubertetsutsettende behandling vil den forhåndsprogrammerte puberteten starte opp igjen. Pubertetsutsettende behandling kan du lese mer om på informasjonssiden hksoslo.no som PKI lager sammen med HKS - Helsestasjonen for kjønn og seksualitet. Her finner du også mye annen informasjon om både sosial og medisinsk transisjon og kjønn generelt.

Selv om endringene barna gjennomgår er uskyldige kan situasjonen likevel oppleves som usikker og krevende for foresatte. Uansett om du har spørsmål om rettigheter, har behov for veiledning i møtet med helsevesenet, eller trenger å lufte egne reaksjoner finnes det informasjon og ressurser. Skeiv ungdom og FRI har gitt ut en svært informativ og god brosjyre: ”Mannen, kvinnen og meg”, som vi anbefaler varmt. Brosjyren kan hjelpe deg å forstå at kjønn er komplekst og består av mange aspekter, den gir en god oversikt over mulig fremtidig medisinsk behandling, og gir samtidig konkrete anbefalinger til hvordan du bør møte barnet og omgivelsene på best mulig måte.

Dersom du ønsker å komme i kontakt med andre foreldre i samme situasjon vil vi også tipse deg om å ta en titt på siden til: Familienettverket i FRI og Facebookgruppen ”Barn som bryter med kjønnsnormen”. I PKI har vi til en hver tid en familiekontakt i styret som du kan nå ved å sende epost til post@pkinorge.no. Ønsker du å skape et tilbud der du bor bistår PKI deg gjerne.

Du kan se hvilke arrangementer PKI har på Facebooksiden vår. Vi har jevnlig treff for nærstående til transpersoner, både fysisk og digitalt.

Barna trenger trygge voksenpersoner rundt seg, og kunnskap er vårt viktigste verktøy for å fjerne usikkerhet og skape et godt oppvekstmiljø.

Til deg som er forelder

Støtte er alltid en viktig del av et barns trivsel og velvære, og spesielt når de utforsker sin identitet som transperson. Å støtte innebærer selvsagt at du kan stille spørsmål, men også at du er villig til å lytte til svarene og ta dem på alvor. Å støtte barnet ditt som er trans handler om å vise kjærlighet, aksept og forståelse; her er noen tiltak du kan vurdere:

  • Lytt og vær åpen: Vær tilgjengelig for å lytte til barnet ditt og la dem uttrykke seg fritt. Spør hvordan de føler seg og hva de trenger fra deg som forelder. La barnet styre hvor mye de ønsker eller har behov for å snakke om dette, og finn balanse med å bare være en trygg havn der den unge kan være seg selv og slappe av.

  • Respekter identiteten deres: Aksepter barnets identitet som uansett hvordan deres “kjønnsreise” er; og ta i bruk de riktige pronomenene og navnet de ønsker å bli kalt. Det kan oppleves som en overgang, men du kan introdusere dette som et prosjekt der du øver på dette i starten. Da blir det lettere for barnet å kjenne på hvordan det nye navnet og pronomenet oppleves. Husk at navn og pronomen er helt reversible tiltak - om det ikke føles rett på sikt, kan man gå tilbake, og om det føles rett, er det godt å bli anerkjent og adressert som den man opplever å være.

  • Få kunnskap om transidentitet: Forsøk å lære mer om transidentitet, utforsk litteratur, ressurser og nettsteder som gir innsikt i emnet. Dette vil hjelpe deg med å forstå deres opplevelser bedre. Du kan finne mye informasjon og linker videre ved å utforske sidene til hksoslo.no Se for eksempel fanen Oversikt ressurser under overskriften Ressurser og støtte i hovedmenyen.

  • Oppmuntre til å være seg selv: Støtt barnet ditt i å være autentisk og oppmuntre dem til å uttrykke seg slik de føler seg mest komfortable.

  • Beskytt mot mobbing og diskriminering: Vær oppmerksom på eventuell mobbing eller diskriminering barnet ditt kan møte på grunn av deres identitet, og forsikre dem om at du vil støtte dem gjennom vanskeligheter. Din støtte beskytter, og det å være en trygg hjemmebase med gode opplevelser helt uavhengig av kjønnsreisen, hjelper. Barn og unge kan ha glede av å møte andre kjønnsnormbrytende unge for eksempel gjennom kommunale tiltak, Skeiv ungdom eller andre som tilbyr samlinger eller sommerleir for barn, unge og familier. PKI har årlig en sommerleir for familier med kjønnskreative barn.

  • Finn støttegrupper og ressurser: Søk etter lokale støttegrupper og sosiale settinger som kan hjelpe barnet ditt å finne et nettverk av andre som har liknende erfaringer. Disse gruppene kan også være en kilde til støtte for deg som forelder. Du finner oversikt over noen slike ressurser på siden Nettverk og støtte under fanen Ressurser og støtte i hovedmenyen vår. 

  • Vær tålmodig: Å akseptere og forstå sin egen identitet er en prosess som tar tid. Vær tålmodig med barnet ditt mens de navigerer gjennom denne reisen.

  • Snakk med profesjonelle: Om nødvendig, snakk med leger, psykologer eller terapeuter som har erfaring med transidentitet. De kan gi ekstra støtte og veiledning. Du kan for eksempel sjekke www.finnensexolog.no, der du kan finne sertifiserte fagfolk med kompetanse på kjønns- og seksualitetsmangfold. Eventuelt kontakt en helsesykepleier, familienettverket eller et lokallag av Foreningen FRI og spør om de kjenner til helsepersonell med god kompetanse i ditt nærområde, eller sjekk om det er et Regionalt senter for kjønnsinkongruens i din helseregion.

  • Respekter privatlivet deres: Gi barnet ditt rom til å dele så mye eller så lite som de ønsker. Respekter deres grenser og privatliv.

  • Elsk ubetinget: Foreldrekjærligheten og din støtte er grunnleggende viktig for barnet ditt. Kjærlighet og trygg tilknytning til foreldre har en enorm innvirkning på våre liv, helse og relasjoner gjennom livet. Foreldres kjærlighet, interesse og varme gir barnet grunnleggende trygghet og et positivt selvbilde, noe som vil gjøre det enklere å takle motgang, å manøvrere spørsmål om egen identitet, og bygge gode relasjoner med andre.

  • Tillat barn og unge å utforske ulike kjønnsuttrykk. Bli med på å handle klær, tilby å vise hvordan man kan sminke seg hvis det er aktuelt, og la personen endre frisyre. Vær åpen for at det kan være behov for å utforske ulike kjønnsuttrykk, og husk at kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet ikke er det samme.

  • Når det gjelder yngre barn som funderer over sin kjønnsidentitet, kan du som forelder noen ganger bli den som søker informasjon, leser barnebøker som handler om tanker om trans eller kjønnsidentitet, eller initierer samtaler om identitet. Du kan også tilby barnet muligheten til å møte andre på samme alder med lignende tanker, for eksempel på møter gjennom Familienettverket i FRI eller PKI

  • En vanlig tanke fra foreldre hvis barn kommer ut som trans i tenårene eller som voksne, er om det ikke burde vært tegn på dette tidligere. Det kan derfor være bra å vite at langt fra alle transpersoner brøt med kjønnsnormer som barn eller signaliserte tanker om kjønnsidentitet (ikke minst fordi det kanskje ikke fantes noen slike tanker på det tidspunktet).

  • Finnes det kallenavn du har brukt som tydelig henger sammen med kjønnet barnet tidligere levde som? Tenk gjennom hvilke ord du ønsker å bruke i stedet, og spør gjerne barnet ditt om dette også.

  • La barnet begynne en utredning for kjønnsdysfori hvis det har behov for det og er gammel nok-

  • Tillat navnebytte og endring av juridisk kjønn hvis barnet ditt ønsker det.

  • Finnes det søsken? Tenk på at søsken kan få spørsmål på skolen om navnebytte eller bli påvirket av negative uttalelser om transpersoner. Søsken kan derfor også ha behov for støtte.

  • Finnes det bilder som vekker kjønnsdysfori? Snakk gjerne med barnet ditt om hvilke bilder som føles bra eller mindre bra. Kanskje kan dere finne bilder som ikke er like vanskelige å se på. Selvfølgelig skal du beholde alle bildene du vil ha, men barnet ditt trenger kanskje ikke å møte dem daglig og i hvert rom. Tenk også på at bilder kan føre til spørsmål fra venner eller bekjente som ikke kjenner til barnets transbakgrunn, og at det handler om å ivareta barnets personvern.

  • Ta gjerne en prat med barnet ditt før familiesammenkomster eller lignende, spesielt hvis det er en historie med at barnet blir utfordret i disse sammenhengene. Hvordan skal eventuelle utfordrende situasjoner håndteres?

  • Tilby deg å være med på møter med helsevesenet eller skolen selv når barnet er tenåring eller voksen. Les gjerne opp på forhånd om rettigheter og snakk med barnet ditt om hva det håper å få ut av møtet eller hva det ønsker svar på.

Skrevet av

Aleksander Sørlie
Sykepleier og tidligere fagansvarlig i PKI

Ann-Elin Selbekk
Familiekontakt i PKI