Familie og nære
Informasjon til deg som er nær noen med kjønnsinkongruens
«Rapid onset gender dysphoria?»
Informasjon til deg som er nær noen med kjønnsinkongruens
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens ønsker deg som er nærstående hjertelig velkommen som medlem. Vi vet at aksept og støtte fra familie, kjæreste, venner og nære har stor betydning for at barn, unge og voksne med kjønnsinkongruens får et godt liv.
Uavhengig av om personen som søker behandling er kvinne, mann eller ikke-binær er det å ha et inkluderende og støttende nærmiljø avgjørende. Dette kan du bidra til gjennom å være fordomsfri og aksepterende, å bruke riktig navn og pronomen, å gi tydelig uttrykk for at du ikke aksepterer negative kommentarer og konformitetspress fra andre, å lære deg inkluderende begreper, og gjennom å støtte, eller ta initiativ til tiltak som øker kjønnsmangfold og toleranse.
Det finnes flere, gode ressurser for nærstående til personer med kjønnsinkongruens. FRI, Skeiv ungdom, Stiftelsen Stensveen- Trygg i eget utrykk og Forbundet for transpersoner i Norge er gode organisasjoner som har tilbud også for nærstående.
Informasjon til deg som er foresatt til yngre barn med kjønnsinkongruens
En forskningsstudie fra 2015 viser at selv om barns kjønnsidentitet utvikles allerede ved treårs alder, blir barn i gjennomsnitt bevisste på at de har kjønnsinkongruens fra de er rundt 8 år. Noen oppdager det langt tidligere, og andre vesentlig senere. For foresatte kan imidlertid informasjonen om at barnet har kjønnsinkongruens noen ganger oppleves overraskende og plutselig.
For deg som foresatt er det viktig å vite at nyere forskning gir tydelig støtte til å la barna få uttrykke sin kjønnsidentitet fritt og uten bekymring. Når foreldre anerkjenner barnas opplevelse, og lar barnet leve ut sin kjønnsidentitet, utvikler barnet god psykisk helse, og har en hverdag som er like god som barn uten kjønnsinkongruens. For barn er det aldri snakk om å gjennomføre irreversibel medisinsk behandling. Det er bare tale om ufarlige justeringer som eksempelvis endring av klær, hårfrisyre, navn og pronomen.
Selv om endringene barna gjennomgår er uskyldige kan situasjonen likevel oppleves som usikker og krevende for foresatte. Uansett om du har spørsmål om rettigheter, har behov for veiledning i møtet med helsevesenet, eller trenger å lufte egne reaksjoner finnes det informasjon og ressurser. Skeiv ungdom og FRI har gitt ut en svært informativ og god brosjyre: ”Mannen, kvinnen og meg”, som vi anbefaler varmt. Brosjyren kan hjelpe deg å forstå at kjønn er komplekst og består av mange aspekter, den gir en god oversikt over mulig fremtidig medisinsk behandling, og gir samtidig konkrete anbefalinger til hvordan du bør møte barnet og omgivelsene på best mulig måte.
Dersom du ønsker å komme i kontakt med andre foreldre i samme situasjon vil vi også tipse deg om å ta en titt på siden til: Familienettverket i FRI og Facebookgruppen ”Barn som bryter med kjønnsnormen”.
Barna trenger trygge voksenpersoner rundt seg, og kunnskap er vårt viktigste verktøy for å fjerne usikkerhet og skape et godt oppvekstmiljø.
«Rapid onset gender dysphoria?»
Hva er “Rapid Onset Gender Dysphoria”?
«Rapid onset gender dysphoria (ROGD)» eller «raskt oppstått kjønnsdysfori» kan høres ut som en diagnose eller et medisinsk begrep, men det er viktig å understreke at dette ikke er tilfelle. Begrepet kommer fra en enkeltstudie publisert av en forsker Lisa Littman kalt “Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria” (1). På norsk kan dette oversettes som “Foreldrerapporter om ungdom og unge voksne som tilsynelatende viser tegn til plutselig oppstått kjønnsdysfori”.
Grunnet faglige og metodologiske svakheter har studien blitt publisert i to omganger, én gang i 2018 og én gang med korreksjoner i 2019 (2).
Kort oppsummert presenterer studien resultatene fra en anonym intetnettbasert spørreundersøkelse på foreldre til transkjønnede ungdommer. Foreldrene ble primært rekruttert gjennom målrettet reklamering på tre “transkritiske” nettsider (4thwavenow, transgendertrend og youthtranscriticalprofessionals) og det var et krav for deltagelse i studien at foreldrene selv opplevde sine barns kjønnsdysfori som «plutselig oppstått».
Så hva forteller studien oss egentlig?
Studien er en beskrivelse av en svært selektert gruppe av foreldres opplevelser av sine barns kjønnsdysfori.
Den forteller oss at foreldre rekruttert primært på nettsider som er kritiske til kjønnsbekreftende behandling også forstår sine barns dysfori som plutselig oppstått, rapporterer at barna deres har psykiske plager og at mange har én eller flere venner som også er trans. Den forteller oss videre at foreldre rekruttert fra slike nettsteder selv rapporter en dårligere relasjon til sine barn etter at barnet kom ut som trans.
Hva kan denne studien ikke fortelle oss?
Studien viser ikke at ROGD er en diagnose eller et faktisk fenomen, ei heller at barna til disse foreldrene faktisk hadde en “plutselig oppstått” kjønnsdysfori. Studien inkluderte ikke ungdommene selv og kan dermed ikke si noe barnas subjektive erfaringer med kjønnsdysfori – inkludert hvor lenge de har hatt det.
Studien forteller oss heller ikke at transungdom i dag er en helt annen gruppe enn den vi tidligere har sett, eller at unge som kommer ut i dag gjør dette grunnet psykiske problemer eller sosial smitte.
Kort oppsummert:
Rapid onset gender dysphoria er ikke en diagnose og har aldri vært det.
Studien begrepet kommer fra handler utelukkende om en spesifikk gruppe av foreldres subjektive opplevelser av sine barns kjønnsdysfori.
Studien kan ikke brukes til å si noe om hvorvidt transungdom som kommer ut i dag er en “ny gruppe” eller om hvorvidt ungdommene til disse foreldrene faktisk hadde en “raskt oppstått” kjønnsdysfori eller ikke.
(1) Littman L. Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria. PLOS ONE. 16. august 2018;13(8):e0202330.
(2) Littman L. Correction: Parent reports of adolescents and young adults perceived to show signs of a rapid onset of gender dysphoria. PLOS ONE. 19. mars 2019;14(3):e0214157.
Skrevet av Aleksander Sørlie
Sykepleier og tidligere fagansvarlig i PKI
