Forskning
Kjønnsbekreftende behandling
At kjønnsbekreftende medisinsk behandling gir økt livskvalitet og bedre mental helse hos personer med kjønnsdysfori har lenge vært godt dokumentert. Likevel har det blitt vanligere og vanligere å se påstander om at det egentlig ikke finnes noen forskning som viser dette. Derfor har vi samlet et lite knippe av studier med høy faglig kvalitet som viser at kjønnsbekreftende behandling har en positiv effekt på transpersoners mentale helse og/eller livskvalitet.
De fleste av disse studiene er markert med merkelappen «Systematisk oversikt«. En systematisk oversikt er en studie som vurderer og oppsummer funn fra all forskning av høy kvalitet som er relevant for en spesifikk problemstilling. Systematiske oversikter gis derfor i all hovedsak mer tyngde i vitenskapelige debatter enn enkeltstudier.
Studier
Ikke-binære
Det sies ofte at det ikke finnes noen forskning på ikke-binære. Derfor har vi oppsummert noen forskningsartikler om nettopp dette temaet. En stor andel av disse studiene er funnet gjennom en liste over ikke-binære ressurser kompilert av akademikere Florence Ashley og Nic Rider. Vi har valgt ut noen studier som vi tenker er særlig relevant. Resten av listen kan finnes her.
Du kan også lese mer om forskning på ikke-binær på på ichatten.no
Studier
Medisinsk behandling til mindreårige
Vi hører ofte at det ikke finnes forskning på virkningene av behandling av ungdom med kjønnsinkongruens som er under 18 år, eller som startet sin behandling før de var 18 år gamle. Dette stemmer ikke helt. I de siste årene er det kommet en rekke studier som tar opp virkningen av pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende behandling (testosteron/østrogen/kirurgi) på unges psykiske helse og velvære.
I følge Psychology Today 2022 nr 1 er det gjennomført 15 studier av kjønnsinkongruente ungdommer under 18 år siden 2011, og 11 av disse er utgitt i perioden 2019 – 2021.
Hva kan disse studiene fortelle oss?
Det overveldende flertallet av studiene viser en bedring av psykisk helse etter at hormonbehandling er satt i gang. 12 av 15 studier melder om bedre psykisk helse etter kjønnsbekreftende behandling (1,2,4,5,6,7,8,9,10,12,14 og 15). Dette gjelder både pubertetsblokkere og kjønnshormoner, alene eller i kombinasjon. Alt tyder på at hormonbehandling gir bedre psykisk helse og velvære også hos unge som starter behandling før de er 18 år gamle. Bedring i psykisk helse er mest markant når det gjelder depresjon, angst og selvmordstanker/forsøk. Det synes relativt klart at disse tilstandene svært ofte er en følge av kjønnsdysforien, og bedres markant ved kjønnsbekreftende behandling. Andre alvorlige psykiske lidelser vil ikke i samme grad bedres ved kjønnsbekreftende behandling, og vil fortsette å gi et behov for psykiatrisk behandling. (5)
Når det gjelder korttidsstudier studier av pubertetsblokkere alene, er resultatene klarere for depresjon enn for angst. Studiene viser noe bedring av depressive symptomer. Tre studier viser ingen signifikante forskjeller når det gjelder angst (1,3,11). Ingen studier viser en forverring av depresjon eller angst ved bruk av pubertetsutsettende hormoner. Så hovedtrenden er klar; ingen forverring, men ikke så mye forbedring som kjønnsbekreftende hormoner gir. En studie viser at pubertetsblokkere er assosiert med lavere tendens til selvmordstanker og selvmordsforsøk i et livsløpsperspektiv (10), og en viser at de barna som fikk blokkere hadde bedre psykisk helse enn de som av ulike grunner ikke fikk pubertetsblokkere (7) . Dette er som forventet. Endringer i kroppen skjer ikke med pubertetsblokkere alene, og de største resultatene kommer etter at kjønnshormonbehandlingen har kommet i gang og begynt å endre kroppen i ønsket retning. For barn er sannsynligvis den umiddelbare bedringen først og fremst knyttet til om barnet opplever støtte hjemme og i behandlingsapparatet, og føler at de blir tatt på alvor. Pubertetsblokkerne i seg selv gir liten kortsiktig effekt på psykisk helse, men kan gi stor effekt på resultatet av kjønnsbekreftende behandling, og dermed bidra til markant bedre psykisk helse på lengre sikt. (2,10,15)
I de studiene der man har sett på langtidsvirkninger av kombinasjon pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende behandling (østrogen/testosteron/kirurgi), kommer denne gruppen best ut på psykisk velvære, kroppstilfredshet og allmenn fungering. Og jo lenger folk har gått på hormoner, jo bedre er resultatene. For dem som fikk pubertetsblokkere tidlig i puberteten, og senere fikk kjønnsbekreftende hormoner og kirurgi, er scoren på allmenn fungering lik som eller bedre enn gjennomsnittet i befolkningen viser en av studiene. De scorer også bedre enn de som ikke fikk pubertetsblokkere, men som også fikk kjønnshormoner og kirurgi seinere.(2, 7)
Studiene bekrefter at kjønnsbekreftende behandling med østrogen/testosteron og kirurgi har stor innvirkning på psykisk helse. Dette gjelder først og fremst depresjon, angst, selvskading og selvmordstanker/forsøk. En finsk studie viser dramatiske forskjeller på behov for psykiatrisk behandling for disse lidelsene før og etter oppstart av kjønnsbekreftende behandling og et liv som sitt foretrukne kjønn. Behovet for psykiatrisk behandling av depresjon sank fra 54% til 15%, for angst sank behovet fra 48% til 15%, og for selvskading og selvmordsfare fra 35% til 4%. Samme studie viser også at andre alvorlige psykiatriske lidelser ikke nødvendigvis bedres, og at disse vil fortsatt vil kreve behandling. (5)
Litt tabloid kan vi oppsummere studiene slik:
Pubertetsblokkere gir litt bedring av psykisk helse, først og fremst bedring av depresjon. Den store fordelene ved pubertetsblokkere kommer først og fremst til syne etter at ungdommene har gått videre til behandling med kjønnsbekreftende hormoner.
Kjønnsbekreftende behandling med testosteron/østrogen/kirurgi gir stor bedring av psykisk helse og fungering, Dette gjelder både angst, depresjon, selvskading og selvmordstanker/forsøk. Og aller best resultat viser de som fikk pubertetsutsettende før de gikk over til kjønnsbekreftende hormoner og kirurgi.
Men kjønnsbekreftende behandling er ikke en kvikkfiks av andre alvorlige sinnslidelser.
Studier
Trans og autisme
En myte som vi hører en del er at autistiske folk kan feilaktig tro de er trans, og at man derfor bør være ekstra forsiktig med å tilby dem kjønnsbekreftende behandling. Statistisk sett ser det ut til å være sant at flere autistiske folk identifiserer seg som trans og/eller ikkebinær sammenlignet med andre grupper, og vi vet ikke helt sikkert hvorfor. En mulig forklaring kan være at transpersoner i større grad blir utredet for autisme (ASD) fordi man ofte må gjennom flere psykiatriske utredninger for å kunne motta kjønnsbekreftende behandling. Uansett betyr ikke ASD at man tar feil om eller har lett for å bli forvirret om sin egen identitet.
Kliniske retningslinjer for utredning av autistiske ungdommer med kjønnsinkongruens peker mot at utredning og behandling bør tilrettelegges deres behov, men sier klart at de ikke skal nektes kjønnsbekreftende tiltak på bakgrunn av ASD. Autistiske transpersoner beskriver de samme følelsene og behovene som andre transpersoner, og det er ingen studier som tilsier at de angrer mer enn andre på å ha mottatt kjønnsbekreftende behandling. Det viktigste er at alle pasienter får behandlingen tilpasset sine egne behov.
Du kan lese mer her: https://www.ichatten.no/tema/autisme-og-psykiatriske-diagnoser