Kjønnsbekreftende behandling
At kjønnsbekreftende medisinsk behandling gir økt livskvalitet og bedre mental helse hos personer med kjønnsdysfori har lenge vært godt dokumentert. Likevel har det blitt vanligere og vanligere å se påstander om at det egentlig ikke finnes noen forskning som viser dette. Derfor har vi samlet et lite knippe av studier med høy faglig kvalitet som viser at kjønnsbekreftende behandling har en positiv effekt på transpersoners mentale helse og/eller livskvalitet.
De fleste av disse studiene er markert med merkelappen «Systematisk oversikt«. En systematisk oversikt er en studie som vurderer og oppsummer funn fra all forskning av høy kvalitet som er relevant for en spesifikk problemstilling. Systematiske oversikter gis derfor i all hovedsak mer tyngde i vitenskapelige debatter enn enkeltstudier.
Studier
“In this first total population study of transgender individuals with a gender incongruence diagnosis, the longitudinal association between gender-affirming surgery and reduced likelihood of mental health treatment lends support to the decision to provide gender-affirming surgeries to transgender individuals who seek them.”
“This article uses a systematic review to examine the existing literature on the psychological benefits of GAS [Gender Affirming Surgery]. Findings from this review indicate that GAS can lead to multiple, significant improvements in psychological functioning. Methodological differences in the literature demonstrate the need for additional research to draw more definitive conclusions about the psychological benefits of GAS.”
“This study is a longitudinal evaluation of the effectiveness of gender-affirming hormones for improving psychological well-being and decreasing suicidality among transgender youth referred to a transgender health specialty clinic at a large Midwest children’s hospital. […] Results: After gender-affirming hormones, a significant increase in levels of general well-being and a significant decrease in levels of suicidality were observed. Conclusion: These findings suggest that gender-affirming hormones are a valuable medical intervention with promising psychosocial outcomes for transgender youth.”
“Individuals who had undergone transition-related medical interventions presented a significantly better body image on two of the four scales. Differences according to gender and age were also present. These findings suggest that medical interventions, especially gender-affirming hormones and surgery, are generally beneficial to the body image in individuals with GD. However, not all of the less favorable outcomes in multidimensional body image were positively influenced by the treatment conditions and may thus benefit from additional integrative counseling before and during transition.”
“GnRHas [Pubertetsblokkere] were observed to be associated with significant improvements in global functioning, depression and overall behavioral and/or emotional problems, but had no significant effect on symptoms of GD [Gender dysphoria]. The latter is probably not surprising, because GnRHas cannot be expected to lessen the dislike of existing physical sex characteristics associated with an individual’s birth-assigned sex nor satisfy their desire for the physical sex characteristics of their preferred gender.”
“This search found a robust international consensus in the peer-reviewed literature that gender transition, including medical treatments such as hormone therapy and surgeries, improves the overall well-being of transgender individuals. The literature also indicates that greater availability of medical and social support for gender transition contributes to better quality of life for those who identify as transgender.”
“Conclusions: Within several months of starting testosterone therapy, transgender men begin to notice many desired effects, including increased facial and body hair, increased lean mass and strength, decreased fat mass, deepened voice, increased sexual desire, cessation of menstruation, clitoral enlargement, and reductions in gender dysphoria, perceived stress, anxiety, and depression.”
“Overall, this review demonstrates that cross-sex hormonal treatment has definite effects on mental health, generally ameliorating gender dysphoria individuals’ well-being at different levels. […] More specifically, when treated with hormone therapy, gender dysphoria individuals reported less anxiety, dissociation, perceived stress, social distress, and higher mental health-related quality of life and self-esteem.”
“Pooling across studies shows that after sex reassignment, 80% of individuals with GID [Gender identity disorder] reported significant improvement in gender dysphoria, 78% reported significant improvement in psychological symptoms, 80% reported significant improvement in quality of life and 72% reported significant improvement in sexual function”
Ikke-binære
Det sies ofte at det ikke finnes noen forskning på ikke-binære. Derfor har vi oppsummert noen forskningsartikler om nettopp dette temaet. En stor andel av disse studiene er funnet gjennom en liste over ikke-binære ressurser kompilert av akademikere Florence Ashley og Nic Rider. Vi har valgt ut noen studier som vi tenker er særlig relevant. Resten av listen kan finnes her.
Studier
Studie som sammenlignet ønsker for brystkirurgi blandt ikke-binære og binære transmaskuline pasienter. Forskerne fant at ikke-binære var mer opptatt av å beholde sensasjon i brystvortene enn transmenn og at færre ikke-binære hadde gått på testosteron når de oppsøkte brystkirurgi (33.6% vs 86.1%). I tillegg ønsket ikke-binære i større grad brystkirurgi hvor de ikke fikk helt flate bryst. Det var ingen forskjell i grad av komplikasjoner etter operasjoner.
Studie som sammenligner ikke-binære og binære transpersoner. Studien fant at ikke-binære personer i betydelig mindre grad hadde tatt noen form for kjønnsbekreftende behandling (8.4% vs 46.2%). Studien fant ingen store forskjeller hva gjelder helse eller rusbruk, men ikke-binær ungdom rapporterte betydelig mer stress.
Studie som sammenligner ikke-binære og binære transpersoner. Studien fant at ikke-binære respondenter i gjennomsnitt var yngre og mer sannsynlig til å ha blitt tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen. Færre ikke-binære enn binære transpersoner rapporterte at de ønsket seg kjønnsbekreftende behandling i fremtiden, og ikke-binære var mindre sannsynlig til å tatt noen form for behandling. Ikke-binære var også betydelig mindre sannsynlig til å a bekreftet sitt kjønn sosialt gjennom å leve som sitt identifiserte kjønn, og rapporterte at de hadde insett at de var ikke-binære senere i livet sammenlignet med binære transpersoner. Ikke-binære rapporterte mindre familiær støtte, men var også mindre utsatt for partnervold.
Systematisk oversikt som fant at ikke-binære respondenter rapporterte betydelig verre helse og velvære enn binære transpersoner, og at det å ha manglende tilgang til kjønnsbekreftende behandling hadde en signifikant negativ påvirkning på rapportert velvære.
Studie som sammenligner ikke-binære og binære transpersoner. Ikke-binære respondenter hadde betydelig dårligere selvrapportert helse og velvære enn binære transpersoner. Manglende tilgang til kjønnsbekreftende behandling bidro i betydelig grad til dårligere selvrapportert helse.
Studie som sammenligner ikke-binære og binære transpersoner. Forskerne fant at ikke-binære personer rapporterte betydelig høyere tilfredshet med kjønnede aspekter ved egen kropp, og større samsvar mellom opplevd kjønn og egen kropp (kongruens). Det var ingen store forskjeller mellom tilfredshet og kongruens knyttet til sosiale kjønnsroller.
Studie som samenligner ikke-binær og binær transkjønnet ungdom. Studien fant at ikke-binære ungdommer var mer sannsynlig til å ha blitt tildelt et kvinnelig kjønn ved fødselen og mindre sannsynlig til å oppsøke kjønnsbekreftende behandling. Blant de som ønsket kjønnsbekreftende behandling var det en betydelig større andel ikke-binære som rapporterte barrierer for å få tilgang til behandling.
Studie som som så på sosial støtte, depresjon og angst hos personer som identifiserte seg som genderqueer. Forskerne fant at respondentene hadde høyere nivåer av angst og depresjon enn den generelle befolkningen og at dette hadde en direkte relasjon til sosial støtte. Mer sosial støtte var assosiert med mindre depresjon og angst.
Medisinsk behandling til mindreårige
Vi hører ofte at det ikke finnes forskning på virkningene av behandling av ungdom med kjønnsinkongruens som er under 18 år, eller som startet sin behandling før de var 18 år gamle. Dette stemmer ikke helt. I de siste årene er det kommet en rekke studier som tar opp virkningen av pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende behandling (testosteron/østrogen/kirurgi) på unges psykiske helse og velvære.
I følge Psychology Today 2022 nr 1 er det gjennomført 15 studier av kjønnsinkongruente ungdommer under 18 år siden 2011, og 11 av disse er utgitt i perioden 2019 – 2021.
Hva kan disse studiene fortelle oss?
Det overveldende flertallet av studiene viser en bedring av psykisk helse etter at hormonbehandling er satt i gang. 12 av 15 studier melder om bedre psykisk helse etter kjønnsbekreftende behandling (1,2,4,5,6,7,8,9,10,12,14 og 15). Dette gjelder både pubertetsblokkere og kjønnshormoner, alene eller i kombinasjon. Alt tyder på at hormonbehandling gir bedre psykisk helse og velvære også hos unge som starter behandling før de er 18 år gamle. Bedring i psykisk helse er mest markant når det gjelder depresjon, angst og selvmordstanker/forsøk. Det synes relativt klart at disse tilstandene svært ofte er en følge av kjønnsdysforien, og bedres markant ved kjønnsbekreftende behandling. Andre alvorlige psykiske lidelser vil ikke i samme grad bedres ved kjønnsbekreftende behandling, og vil fortsette å gi et behov for psykiatrisk behandling. (5)
Når det gjelder korttidsstudier studier av pubertetsblokkere alene, er resultatene klarere for depresjon enn for angst. Studiene viser noe bedring av depressive symptomer. Tre studier viser ingen signifikante forskjeller når det gjelder angst (1,3,11). Ingen studier viser en forverring av depresjon eller angst ved bruk av pubertetsutsettende hormoner. Så hovedtrenden er klar; ingen forverring, men ikke så mye forbedring som kjønnsbekreftende hormoner gir. En studie viser at pubertetsblokkere er assosiert med lavere tendens til selvmordstanker og selvmordsforsøk i et livsløpsperspektiv (10), og en viser at de barna som fikk blokkere hadde bedre psykisk helse enn de som av ulike grunner ikke fikk pubertetsblokkere (7) . Dette er som forventet. Endringer i kroppen skjer ikke med pubertetsblokkere alene, og de største resultatene kommer etter at kjønnshormonbehandlingen har kommet i gang og begynt å endre kroppen i ønsket retning. For barn er sannsynligvis den umiddelbare bedringen først og fremst knyttet til om barnet opplever støtte hjemme og i behandlingsapparatet, og føler at de blir tatt på alvor. Pubertetsblokkerne i seg selv gir liten kortsiktig effekt på psykisk helse, men kan gi stor effekt på resultatet av kjønnsbekreftende behandling, og dermed bidra til markant bedre psykisk helse på lengre sikt. (2,10,15)
I de studiene der man har sett på langtidsvirkninger av kombinasjon pubertetsblokkere og kjønnsbekreftende behandling (østrogen/testosteron/kirurgi), kommer denne gruppen best ut på psykisk velvære, kroppstilfredshet og allmenn fungering. Og jo lenger folk har gått på hormoner, jo bedre er resultatene. For dem som fikk pubertetsblokkere tidlig i puberteten, og senere fikk kjønnsbekreftende hormoner og kirurgi, er scoren på allmenn fungering lik som eller bedre enn gjennomsnittet i befolkningen viser en av studiene. De scorer også bedre enn de som ikke fikk pubertetsblokkere, men som også fikk kjønnshormoner og kirurgi seinere.(2, 7)
Studiene bekrefter at kjønnsbekreftende behandling med østrogen/testosteron og kirurgi har stor innvirkning på psykisk helse. Dette gjelder først og fremst depresjon, angst, selvskading og selvmordstanker/forsøk. En finsk studie viser dramatiske forskjeller på behov for psykiatrisk behandling for disse lidelsene før og etter oppstart av kjønnsbekreftende behandling og et liv som sitt foretrukne kjønn. Behovet for psykiatrisk behandling av depresjon sank fra 54% til 15%, for angst sank behovet fra 48% til 15%, og for selvskading og selvmordsfare fra 35% til 4%. Samme studie viser også at andre alvorlige psykiatriske lidelser ikke nødvendigvis bedres, og at disse vil fortsatt vil kreve behandling. (5)
Litt tabloid kan vi oppsummere studiene slik:
Pubertetsblokkere gir litt bedring av psykisk helse, først og fremst bedring av depresjon. Den store fordelene ved pubertetsblokkere kommer først og fremst til syne etter at ungdommene har gått videre til behandling med kjønnsbekreftende hormoner.
Kjønnsbekreftende behandling med testosteron/østrogen/kirurgi gir stor bedring av psykisk helse og fungering, Dette gjelder både angst, depresjon, selvskading og selvmordstanker/forsøk. Og aller best resultat viser de som fikk pubertetsutsettende før de gikk over til kjønnsbekreftende hormoner og kirurgi.
Men kjønnsbekreftende behandling er ikke en kvikkfiks av andre alvorlige sinnslidelser.