Denne studien tar utgangspunkt i perspektivene til både pasienter, behandlere og pårørende. Studien vurderer hvilke særegne behov disse pasientene kan ha i en klinisk setting, som for eksempel mindre lyd på venterom eller en tydeligere struktur på utredningsforløpet, men pasientene som ble intervjuet uttrykte igjen tydelig at de forsto sin egen identitet og at ASD ikke var til hinder for det.

Et foreslått behandlingsforløp for ungdom med ASD og kjønnsinkongruens utformet av eksperter. Artikkelen diskuterer hvilke særegne behov denne pasientgruppen kan ha og legger den til grunn for det foreslåtte forløpet.

Forskerne utførte fire dybdeintervjuer med folk som identifiserte seg som skeiv og autistisk. Alle deltakerne motsatte seg tanken om at autisme gjør at man ikke er i stand til å finne ut av egen kjønnsidentitet og uttrykte at de hadde brukt mye tid på å tenke gjennom sin egen identitet.

Strang et al. utførte 22 intervjuer med ungdom som har ASD og identifiserer seg som trans eller kjønnskreativ. Studien viser at denne pasientgruppen uttrykker de same behovene som andre transpersoner og retter også en del kritikk mot andre studier som ikke tar utgangspunkt i perspektivet til pasientgruppen det gjelder.

Dette er de kliniske retningslinjene for hvordan ungdom med ASD og kjønnsinkongruens bør

behandles. Retningslinjene ble utformet av 22 eksperter og sier klart at unge pasienter med

autisme ikke skal nektes behandling. Retningslinjene dekker både utredning og behandling.