Hvor mange personer som er trans eller lever med kjønnsinkongruens er ikke mulig å gi et nøyaktig eller tydelig svar på. Det er få studier som har prøvd å kartlegge andelen personer med kjønnsinkongruens i samfunnet, og videre er det store problemer relatert til forskningen på feltet både fordi begrepet trans eller kjønnsinkongruens ofte brukes svært forskjellig og fordi de studiene som finnes i all hovedsak har basert seg på personer som er i kontakt med helsevesenet. På denne siden skal vi likevel forsøke å se på hva tall fra Norge og større internasjonale forskningsprosjekter kan fortelle oss om det mulige omfanget av personer med kjønnsinkongruens.

Kort oppsummering

Siden 70-tallet og frem til i dag er det trolig rundt 0,04% av den norske befolkningen som har byttet juridisk kjønn.

Forskning fra mange ulike land viser at mellom 0,1% og 2,7% av befolkningen har en kjønnsidentitet som, noen ganger eller hele tiden, skiller seg fra det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen.

Trolig den største undersøkelsen som har inkludert spørsmål om kjønnsidentitet, med 45 millioner respondenter fra England og Wales, fant at 0,5% av befolkningen hadde en kjønnsidentitet som skilte seg fra det kjønnet de ble tildelt ved fødselen. 

Dersom disse tallene også gjelder for Norge vil det si at det trolig er mellom 5300 og 140 000 personer i Norge som noen ganger eller hele tiden opplever kjønnsinkongruens. Det er altså stor variasjon i estimatene. 

Har vi noen tall fra Norge?

Dessverre har vi svært lite informasjon om hvor mange i Norge som har kjønnsinkongruens, og den informasjonen vi har er ikke representativ for gruppa som helhet. Når det gjelder transmenn og transkvinner, så kan man få en viss føling ved å se på antallet personer som har byttet juridisk kjønn. Fra 40-tallet og fram til slutten av 2022 er det litt over 2000 personer som har byttet eller søkt om å bytte juridisk kjønn i Norge. Av disse var det rundt 500 som byttet gjennom å sterilisere seg (før 2016), mens resten endret juridisk kjønn etter at den nye loven om endring av juridisk kjønn trådte i kraft. Blant disse var det 1096 som endret sitt juridiske kjønn fra mann til kvinne, mens 909 endret fra kvinne til mann.

Selv om man tar utgangspunkt i at alle disse personene fremdeles er i live, så betyr det likevel at det kun er rundt 0,04% av den norske befolkningen som har endret juridisk kjønn. Samtidig er det viktig å påpeke at langt fra alle som har en annen kjønnsidentitet enn den de fikk tildelt ved fødselen har byttet juridisk kjønn eller ønsker å gjøre dette, og at dette særlig gjelder for de som er ikke-binære og/eller som velger å ikke gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Det vil heller ikke reflektere personer som av ulike grunner ikke ennå har begynt å leve som sitt opplevde kjønn. 

Det er også mulig å se på antallet som henvises til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnskinkongruens i Oslo. I følge NBTK’s årsrapporter har antallet henvisninger ligget på rundt 500 - 600 i året siden 2018. Desverre er også disse tallene svært lite representative. NBTK behandler heller ikke ikke-binære personer, mange tar behandling privat og i tillegg er det slik at antall henvisninger ikke er det samme som antall pasienter, da samme person kan henvises flere ganger.  

Hva sier internasjonal forskning?

Selv om det finnes lite tall og forskning fra Norge, finnes det internasjonal forskning som kan gi oss en pekepinn på hvor vanlig kjønnsinkongruens er. Kanskje den mest representative statistikken vi har når det gjelder antallet som har kjønnsinkongruens kommer fra Storbritannia. Hvert tiende år gjennomfører den britiske stat en massiv spørreundersøkelse som sendes ut til alle innbyggere i England og Wales. Denne er obligatorisk å svare på, noe som gjør at den har et svært stort antall respondenter: over 45 millioner. 

I 2021 ble England og Wales innbyggere for første gang stilt spørsmål om kjønnsidentitet. Av 45 millioner personer var det 262,000 (0.5%) som svarte at deres kjønnsidentitet var annerledes enn deres tildelte kjønn ved fødselen. 0,1% identifiserte seg som transmenn, 0,1% som transkvinner, 0,1% som ikke-binære eller et ulistet alternativ og 0,24% spesifiserte ikke sin kjønnsidentitet ytterligere.  

Ifølge en grundig gjennomgang av forskning fra 2019 estimerte forskerne at antallet personer som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de fikk tildelt lå på mellom 0,1% og 2,7% (Goodman et al., 2019).

En større populasjonsstudie fra Sverige ga lignende resultater (Åhs et al., 2018). Der ble respondentene stilt spørsmål rundt opplevd kjønn hvor de kunne rangere ulike påstander i forhold til hvor riktig de syns en påstand var for dem. I denne studien svarte 2.3% av respondentene at de vurderte påstanden “jeg føler meg som et annet kjønn” som “delvis eller noen ganger riktig”, “ganske riktig” eller “helt riktig”. Tilsvarende tall for påstanden “jeg ønsker å leve eller bli behandlet som noen av et annet kjønn” var 2,7%*. 

Respondentene ble også spurt følgende spørsmål: “Jeg vil ha hormoner eller kirurgi for å være mer som noen av et annet kjønn”. Her svarte 0,5% at de vurderte påstanden som “delvis eller noen ganger riktig”, “ganske riktig” eller “helt riktig” (Åhs et al., 2018).

Dersom vi tilpasser disse estimatene til Norge vil det si at det kan være alt fra 5000 til 150 000 nordmenn som er trans eller har en eller annen grad av kjønnsinkongruens. Der er altså en stor variasjon i estimatene. 

*I denne studien er det imidlertid verdt å merke seg at spørsmålene kan tolkes på ulike måter og at det er uklart, for eksempel, hva noen mener når de sier at de “noen ganger” ønsker “å bli behandlet som et annet kjønn”. Dette kan være et uttrykk for kjønnsinkongruens ved at noen ønsker å leve i en annen sosial rolle enn den de ble tildelt, men kan også tolkes som et ønske om å bli behandlet på samme måte som noen av et annet kjønn i visse situasjoner av andre årsaker. Et eksempel på dette kunne vært noen som ønsket å bli “behandlet som en mann” når de var på et utested fordi de som kvinne ofte opplever uønsket seksuell oppmerksomhet i denne situasjonen.

Kilder

BUFDIR. (2019). Hvor mange er lhbtiq? Hentet 18. oktober 2019, fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet website: https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/LHBT/hvor-mange/

Goodman, M., Adams, N., Corneil, T., Kreukels, B., Motmans, J., & Coleman, E. (2019). Size and Distribution of Transgender and Gender Nonconforming Populations: A Narrative Review. Endocrinology and Metabolism Clinics, 48(2), 303–321. https://doi.org/10.1016/j.ecl.2019.01.001

Helsedirektoratet. (2015). Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for personer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. (Nr. IS-0496; s. 194). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d3a092a312624f8e88e63120bf886e1a/rapport_juridisk_kjonn_100415.pdf

Åhs, J. W., Dhejne, C., Magnusson, C., Dal, H., Lundin, A., Arver, S., … Kosidou, K. (2018). Proportion of adults in the general population of Stockholm County who want gender-affirming medical treatment. PLOS ONE, 13(10), e0204606. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0204606