NBTK’s INKOMPETANSE
Til tross for mange år med kritikk mot NBTK og et sterk behov for desentralisering, så vil ikke helseregioner anbefale en desentralisering av kjønnsbekreftende behandling når det gjelder hormonellbehandling eller enkel kirurgi.
PKI måtte insistere for å være en del av arbeidsgruppene som jobber med dette. Vi opplever at helseregionene har blitt overtalt av NBTK om at det kun er NBTS som kan og bør tilby hormonbehandling og /eller enkle kirurgi (bryst)
Vi i PKI er sterkt uenig i påstandene om NBTS sitt enestående faglig kompetanse på feltet. Vi har dermed samlet mange erfaring fra medlemmene våres og sendt et brev disse til helseregionene.
Les videre for å se hele brevet.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens
leder@kjonnsinkongruens.no
Oslo, 3. november 2020
Til medlemmene av arbeidsgruppen for skissering av regionalsentre for kjønnsinkongruens
Kommentar angående NBTKs faglige kompetanse
Kjære kolleger i dette arbeidet; vi i PKI føler det er nødvendig for oss å komme med en viktig nyansering om NBTKs faglige kompetanse når det gjelder kjønnsinkongruens. Vi mener at veilvalget som gjøres nå kommer til ha store konsekvenser for legitimiteten og tilliten til de regionale tiltakene og ønsker at det gjøres en seriøs faglig og etisk vurdering.
Når det legges til grunn at det ikke er behov for en desentralisering, legger arbeidsgruppa også som premiss at den behandling som gis på NBTK er forsvarlig og respektfull. Det er en vurdering som krever at man undergraver store deler av pasientgruppa, forskere på feltet og internasjonale menneskerettighetsorganisjoner. Når man tar et slikt valg mener vi det krever en solid faglig begrunnelse.
Først ønsker vi å påpeke at det er hevet over enhver tvil at brukerorganisasjoner i Norge i overveldende grad er enige med hverandre om at tilbudet ved NBTK er ikke er forsvarlig. Transpersoner er en unik brukergruppe i at de fleste ikke identifiserer seg primært som pasienter. Både i Norge og internasjonalt har det vært vanlig for transpersoner å organisere seg primært gjennom skeive miljøer – ikke pasientorganisasjoner. Dette betyr at selv om det kun er to pasientorganisasjoner for personer med kjønnsinkongruens i Norge, så er det betydelig flere organisasjoner som jobber med og representerer et stort antall pasienter. I Norge i dag er det slik at alle grupper som jobber med transpersoner er enige med hverandre når det gjelder behovet for desentralisering, samt at behandling som gis ved NBTK ikke er forsvarlig. Blant disse finner vi FRI, Skeiv Ungdom, Foreningen for transpersoner, Skeiv Verden, Salaam og PKI. Dersom man bare ser på PKI og HBRS kan man få et inntrykk av at det er en uenighet mellom to like store grupperinger. Det stemmer imidlertid ikke og vi mener det er viktig at dette anerkjennes av arbeidsgruppa når brukerperspektivet skal vektlegges. Dette er særlig viktig når det kommer til migranter, noe vi vil komme tilbake til.
Vårt inntrykk er at kritikken mot NBTK ofte avfeies som et spørsmål som primært, eller utelukkende, handler om hvorvidt de avviser for mange eller ikke. Sannheten er at kritikken mot NBTK i stor grad har handlet om faglig uforsvarlighet, utdatert praksis og dypt krenkende omtale og behandling av pasientgruppa. Dette kommer særlig godt til uttrykk gjennom vår egen undersøkelse fra 2018 med 148 respondenter hvor den store majoriteten som svarte oppga at de hadde fått innvilget behandling hos NBTK. Trass i dette rapporterte de i overveldende grad negative erfaringer med avdelingen. Dette er kritikk som arbeidsgruppa trenger å ta seriøst, og som ikke har blitt tillagt tilstrekkelig vekt frem til nå. Her kommer vi til å gjennomgå deler av den kritikken.
Feilkjønning og respektløs omtale av transpersoner
Å omtale transpersoner med riktig navn og pronomen er viktig og har også fått mye plass i de nye retningslinjene. WPATH beskriver dette som et “grunnprinsipp for god pleie”. NBTK feilkjønner rutinemessig sine pasienter, både i media, på forelesninger, i pasientjournaler og ansikt til ansikt med pasientene selv.
I vår undersøkelse fra 2018 svarte 40,5% at de hadde opplevd å bli feilkjønnet, enten muntlig eller i sine journalnotater, av helsepersonell ved NBTK. Dette er en tilbakemelding vi stadig får, også fra personer som går til behandling der nå.
“Et av de første møtene så forklarte de at de ikke kom til å bruke riktig pronomen og navn i henhold til «om jeg skulle angre senere» eller «du har enda ikke fått diagnosen», noe som er komplett uprofesjonelt og mangel på respekt overfor pasientene. Jeg ble ofte feilkjønnet, og feil navn ble brukt, da de henvendte seg til mine foreldre under møter etc.”
«Første timen ble barnet mitt feilkjønnet 3 ganger som en «test» Han ble også spurt om legningen sin da han var 11 år»
Mange har også reagert kraftig på måten ansatte ved NBTK har snakket om egne pasienter i media. Et eksempel på dette var når avdelingsledere Anne Wæhre og Kim Alexander Tønseth gikk ut i Aftenposten å kalte transgutter for “nasjonens døtre” og “tenåringsjenter”. Selv om vi aldri spurte om dette i undersøkelsen, valgte flere medlemmer å ta det opp på eget initiativ som et eksempel på krenkende atferd:
“Det er skremmende at ledere for NBTS går ut i nasjonale aviser og feilkjønner sine pasienter.”
“Måten de kommuniserer i media og på nettsidene sine er gjennomgående krenkende og det er fortvilende å møte fagfolk med så lite kompetanse.”
Når avdelingsledere bruker såpass respektløst språk i offentlige foraer er det verdt å spørre seg hvordan pasientene omtales blant de ansatte forøvrig og hva slags syn de ansatte har på pasientene sine. Et enda mer bekymringsverdig funn er at flere rapporterte at de hadde opplevd at helsepersonell ved NBTK snakket nedlatende om andre pasienter, en tilbakemelding vi også har fått gjennom andre foraer.
“Opplevde to-tre ganger at de snakket negativt om andre (anonyme) pasienter/grupper, som de opplevde som «vanskelige tilfeller», det ble nevnt de med ASD, angstlidelser samt ikke-binære og «transgutter som kler seg jentete», på en måte som signaliserte at disse pasientene var upålitelige fordi de var et resultat av en ny «trend», og at det var bra jeg ikke var «som dem», fordi da kunne de trygt gi meg behandling. Det fikk meg til å holde kjeft den perioden jeg var nyskjerrig på om jeg var ikke-binær, og jeg lot tanken passere i stillhet. ”
“Jeg passer ganske greit inn i deres ide av en ftm transperson, men opplevde under utredningen at flere av behandlerene snakket til meg ned om dem som de mente ikke passet inn. Ikke direkte sitat, men av typen «Det er de som kommer hit med eyeliner på og sier ‘Jeg er mann’. Det er det litt vanskelig for oss å tro på ikke sant hehehe». Uttrykker dårlige holdninger og misnøye rundt de nye reglene for endring av juridisk kjønn ved egenærklæring.”
Krenkende og nedverdigende behandling
I vår undersøkelse fra 2018 spurte vi personer som hadde vært i kontakt med NBTK hvordan de opplevde det. Ett av spørsmålene de ble stilt var hvorvidt de hadde opplevd behandling der som de selv ville kategorisert som «nedverdigende, uforsvarlig eller krenkede?». 71,4% svarte “JA”.
Selv når man tar høyde for at noen av disse erfaringene kan skyldes misforståelser eller et skjevt utvalg, er dette tallet så høyt at det bør ringe varsellamper hos alle som er opptatt av god ivaretakelse av pasienter. I tillegg valgte et stort antall å dele omfattende om sine opplevelser i fritekstfeltet. Her vil vil dele et lite knippe av de mange hundre historiene vi har fått fra våre medlemmer om krenkende behandling.
En av de mest bekymringsverdige tilbakemeldingene vi får er fra personer som opplever at måten de ble møtt på hos NBTK var så ille at det gjorde at deres helse og situasjon ble betydelig forverret som et direkte resultat:
“jeg ble generelt behandla utrolig dårlig og jeg fikk betydelig forverret mental helse av å gå der oppe, på tross av å være helt i vater da jeg begynte der.”
“Jeg er skuffa, lei meg og forbanna over hele opplegget de driver med, prosessen har vært et mareritt.”
“Hater tenkemåten deres, og de forverret min mentale helse gjennom hele prosessen, spesielt ved denne angsten om jeg passet inn i deres rolle om hva en kvinne er. Tviler ikke ett sekund på at riksen gjennom avslag og lange ventetider har ledet folk til selvmord, og sånn skal det ikke være i Norge 2018. Skjønner at de «vil være helt sikre på at det er det rette valget» men måten de gjør det på er helt forferdelig. Elendig tilbud, så anbefaler folk å gå til en psykolog som kan noe om tema, og deretter gå privat for hormoner. Uten å få hormoner privat ville jeg ikke vært her i dag.”
Som pasientorganisasjon opplever vi ofte at pasienter forteller at de har blitt utsatt for seksuelt invaderende og upassende spørsmål og kommentarer. Selv om vi har forståelse for at det i noen tilfeller kan være relevant i medisinske sammenhenger å utforske seksuelle problemstillinger, opplever vi ikke at dette er tilfelle i de fleste sammenhengende vi får beskrevet. Våre medlemmer oppgir gjennomgående at de opplever disse spørsmålene som irrelevante, påtrengende og dypt ubehagelig. Noen oppga også i undersøkelsen fra 2018 at det å gi beskjed om at de ikke ønsket å svare på slike intime spørsmål ble møtt med sinne, irritasjon eller kommentarer som indikerte at de ville ble nektet behandling om de ikke svarte.
«Jeg fikk beskjed om hvilken sex jeg burde ha. En psykolog spurte eksplisitt om jeg var trans fordi broren min døde. Jeg fikk spørsmål om hva slags klær jeg har på meg når jeg onanerer og ble fortalt at jeg hadde en fetisj.»
«Jeg fikk spørsmål om jeg var top eller bottom når jeg hadde sex, og at hvis jeg likte penetrerende sex, da var jeg nok en fortvilt kvinne og ikke en mann.”
“Jeg opplevde at det at jeg var en homofil transmann var svært merkelig og et problem. […] Daværende avdelingsleder spurte meg, etter at jeg var ferdig med utredning og allerede hadde fått diagnosen, om seksuelle ting fordi hun var «nysjerrig». Et slikt spørsmål var hvorvidt jeg ville la menn penetrere meg analt etter at jeg fikk min egen penis. Jeg opplevde dette som svært invaderende og upassende.”
“Ble konstant spurt om hvor kåt jeg er og hva som tenner meg”
“Ble spurt om jeg hadde sex og fikk følelse av at jeg burde skamme meg over å være seksuelt aktiv.”
“Fått spørsmål av typen ‘har du sex som en mann?’ Vi tror du er lesbisk, hvorfor vil du ikke være lesbisk’[…] ‘du vil for alltid være en slags handikappet mann, og for mange er det meget vanskelig å finne en kjæreste’ ‘Du vil aldri få et like godt sexliv som en ekte mann, men det finnes strap og og sånt, bruker du det?’”
Altfor mange transkvinner rapporterer også om å bli uoffisielt diagnostisert med «autogynefili». Teorien om autogynefili går ut på at transkvinner egentlig er menn som blir seksuelt opphisset av å se på seg selv som kvinne. Dette anser vi som en dypt transfobisk, fetisjiserende og dehumaniserende syn på transkvinner. Teorien er i tillegg grundig tilbakevist og hører ikke til i en institusjon som hevder å være faglig oppdatert i 2020.
En annen svært vanlig og dypt problematisk praksis ved NBTK er bruken av karikerte kjønnsstereotypier som diagnostisk kriterier for behandling. Dette er en kritikk som har blitt rettet mot NBTK i flere tiår og som fremdeles er en de vanligste formene for negativ tilbakemelding vi får fra medlemmer og andre brukerorganisasjoner. Mange forteller at de har fått dårligere selvtillit grunnet kritikk og irettesettelser fra NBTK angående deres utseende og kjønnsuttrykk.
«Legen trakk frem flere ganger hvor tvetydig kjønnsuttrykket mitt er, som om jeg er på audition for en reklame, pirker på hva jeg har på meg av klær og kommenterer at man ikke bare kan ha på seg sminke for å bli jente. Jeg har levd som jente i samfunnet i over 1,5 år før den samtalen, og følte meg egentlig veldig komfortable med hvordan jeg så ut, men etter den samtalen følte jeg meg skikkelig såra, lenge etter den samtalen!»
“Føltes som om jeg ikke ble tatt seriøst; et eksempel er at klesstilen min ikke var maskulin nok bare fordi jeg ikke prøvde hardt nok til å «kle meg bra», ble fortalt at cis-menn godt kan gå med joggebukse og se maskulin ut, men at noen som meg kanskje burde revurdere.”
“Jeg fikk kun HRT etter at jeg begynte å kle meg i ‘riktige’ klær, sluttet å farge håret mitt og begynte med en nedtonet sminke stil. Det er utvilsomt det som henger igjen som det vanskligste å forstå, at det de forventet var blå jeans og rosa topp, og at det var det eneste som tilsynelatende skilte meg fra HRT. Jeg er siden dette tilbake i de klærne jeg føler meg mest komfortabel.”
“Jeg ble en gang bedt om å stå opp, så legen skulle se på meg og fikk en slags kommentar som; «Du ser bra ut og har gode former», meget ubehagelig. Fikk i tillegg vite at jeg hadde for små pupper noen møter senere, og de anbefalte på det høyeste å få de operert.”
En annen vanlig historie er pasienter som forteller at de blir møtt med holdninger om at transpersoner er ulykkelige, ukomplette og aldri kan bli “ekte” menn og kvinner uansett hvor behandling de tar:
“- Fikk spørsmål om jeg vurderte kirurgi nedentil, og da jeg svarte nei ikke i Norge fikk jeg til svar «Så du har ikke tenkt til å bli komplett?»”
«Har blant annet blitt fortalt at jeg aldri kommer til å bli lykkelig, og at ingen som går gjennom behandling blir lykkelige. Har også blitt påført skyld ved å bli sammenligna med «syke pasienter som faktisk trenger behandling for å overleve».»
Alvorlige og gjennomgående administrative problemer
Et annet gjennomgående problem ved NBTK er administrative problemer. Våre medlemmer gir stadig tilbakemelding om et system som er så kaotisk og uoversiktlig at selv de ansatte ikke har oversikt. Henvisninger til uønsket kirurgi, kansellerte timer uten beskjed gitt til pasienten, manglende kunnskap om hjelpemidler og andre instanser og manglende kommunikasjon mellom de ansatte på avdelingen går igjen som særlig problematiske. Mange forteller at de må sette av hele dager for å reise inn til Oslo, ofte etter mange måneders tid siden siste time, kun for å bli møtt med behandlere som ikke har lest seg opp i forkant av møtet.
“Når jeg kom til samtale 2, så var det som om den første samtalen ikke teltes, og alle spørsmålene måtte stilles på nytt, selvom det var samme menneske som stilte spørsmålene. Når jeg spurte om papirene jeg hadde skrevet på, så sa hun att de hadde de ikke tid til å se på.”
“Hver gang en drar der må man snakke til nye folk og fortelle ting en har alerede har sakt. har måttet dra til Oslo uten grunn flere ganger etter som de har gjort en feil som betyr at en må ta fri fra skole og arbeid uten grunn”
“Hoved behandleren min ble flyttet fra avdelingen og pga dette kunne de ikke lengere bruke informasjonen de hadde og jeg måtte fylle ut de samme skjemaene og besvare de samme spørsmålene flere ganger.”
“Det er alltid lange ventetider mellom hver time, og jeg har opplevd flere ganger at Rikshospitalet har ringt dagen før og også på selve dagen jeg har time for å avlsye/utsette timen. Dette er ganske frustrerende da jeg ikke bor i Oslo og må ta fly når jeg skal dit. Sist gang ringte de på morgenen for å avlsye da jeg satt på flyplassen og ventet på boarding… ”
“Blitt henvist to ganger til kasteringskirurgi uten å ha bedt om det.”
«Jeg har akkurat hatt time på NBTS hvor mine nyoppståtte psykiske problemer ble tatt opp. For å få henvisning til kirurgi må min mentale helse stabiliseres. Jeg informerte om at selvmordstankene jeg hadde i Juli/August er en direkte konsekvens av at jeg ikke får hårfjerningsbehandling. Dette tilbudet eksisterer ikke lenger i Oslo, pga et byråkratisk kluss som NBTS har skapt og har fortsatt ikke løst. Mine mentale problemer er skap av NBTS, og deretter blir jeg fortalt av NBTS at jeg vil miste en del av den livsviktige behandlingen på grunn av problemer de er med på å skape. Jeg legger til også at jeg ble feilkjønnet av begge resepsjonistene i dag.»
Vi opplever også at flere pasienter opplever mer alvorlige brudd på både pasientrettigheter og forskningsetiske retningslinjer. Dette inkluderer å føle seg presset til å være med forskning, brudd på taushetsplikt og manglende journalføring.
“Opplevde at jeg ble spurt av sekretær foran andre på venterommet om jeg hadde skiftet kjønn. Visste ikke helt hvordan jeg skulle svare på det og opplevde det som ubehagelig.”
“Følte meg tvunget til å delta i forskning og når jeg takket nei til å delta videre ble de meget missfornøyde.”
“Det var ekstremt lange ventetider mellom timer og svært liten grad av transparens. Jeg opplevde også at jeg ble presset til å underskrive på å være med på deres forskningsprosjekt og at det var svært utydelig i løpet av prosessen hvilke spørsmål og tester som var til forskningen og hva som var utredning. Jeg ble, på første time, gitt en haug med papirer til underskriving som de ikke ønsket at jeg skulle lese og som jeg ikke fikk ta med hjem.”
“I starten ble journalnotat ikke skrevet og dermed ble ikke timene registrert.”
Manglende informasjon og faglig kunnskap
Mange vi er i kontakt med forteller at de har blitt møtt med manglende informasjon om operasjoner og hormonell behandling eller at den informasjonen de fikk var feilaktig eller utdatert. En vanlig historie vi blir møtt med er personer som får startet opp med hormoner gjennom NBTK, men som deretter føler seg tvunget til å gå andre steder grunnet manglende oppfølging og hjelp i møte med bivirkninger og komplikasjoner.
«Da jeg fikk hormonbehandling via dem, fikk jeg en standard dose av antiandrogen og kontroll time ikke før om seks måneder. Denne drepte fullstendig min produksjon av testosteron og sendte meg i en depresjon og jeg ble sykmeldt. Jeg fikk heldigvis hjelp fra fastlegen min for å justere den. Jeg tar nå 4mg androcur, kontra 25mg hver dag som var NBTS sin anbefaling»
“Kansje den drøyeste opplevelsen jeg hadde var like før hysterektomien. En ansatt ved NBTS skulle beskrive inngrepet for meg […] Mens vi pratet om dette sa vedkommende at kirurgene ikke var like forsiktige med å forsøke å beholde seksuell funksjon i skjeden på transseksuelle pasienter fordi «dere bruker den jo ikke uansett». Dette sjokkerte meg. Ullevål avkreftet heldigvis dette og fortalte at de selvfølgelig var like forsiktige med alle pasienter, men jeg synes likevel dette var hårreisende å høre.”
“Har spurt 3 ulike leger om hvordan jeg skal få fatt i en penis protese. Alle har gitt meg en bunke papir fra 2005 som har blitt scannet og printet så mange ganger at 1/3 er uleselig. All informasjonen er utdatert, og ingen veit hvor de kan henvise meg for å få en protese.”
“Da jeg skulle få hormoner ble jeg spurt «om jeg hadde lest meg opp på effekter og bivirkninger» jeg svarte ja og det var all informasjonen jeg fikk om hormoner. De nektet å vise meg bilde av operasjonsresultater fordi de mener at jeg enten ville ha kirurgi eller ikke. Resultatene burde vist vær seksundært i min avgjørelse.”
PKI har også vært kjent med at NBTK har informert pasienter om at det er signifikant kreftrisiko dersom man ikke fjerner eggstokker og livmor, noe vi også fikk bekreftet av Helse- og Omsorgsdirektoratet under et møte med dem. Vi har lagt ved bekymringsbrevet vi har sendt til helsemyndighetene angående dette praksisen, slik at arbeidsgruppa også kan ta stilling til dette. Vi mener dette er et tilfelle av alvorlig feilinformasjon som har ført til at pasienter har samtykket til kirurgi i den tro om at det var nødvendig for å forhindre kreft.
Migranter med kjønnsinkongruens
Den skeive representasjonen som skjer når kun pasientorganisasjonene tillegges vekt er særlig problematisk når det gjelder det manglende minoritetsperspektivet. I samtale med PKI forteller Skeiv Verden om hvordan transpersoner de kommer i kontakt med i overveldende grad har negative erfaringer med NBTK, hvor de blir møtt med nedlatende holdninger, diskriminering og manglende forståelse for kulturelle og språklige barrierer. Dette er også vår erfaring, og vi ser gang på gang at flyktninger, migranter og personer fra andre nordiske og europeiske land blir tvunget til å ta utredningen fullstendig på nytt, uansett hvor lenge de har vært på hormonbehandling fra før. Dette er verken faglig forsvarlig eller god bruk av ressurser.
En transmann skriver til oss:
«Ingen på NBTS hjalp meg. Til tross for at jeg hadde diagnose fra før og hadde vært på hormonbehandling lenge, fordi jeg kom fra ett annet land så krevde NBTS at jeg gikk gjennom hele utredning prosessen fra begynnelsen. Det tok 1,5 år før en av behandlerne sa at han trodde på meg, men måtte få 5 andre overlege til å bli enig med ham»
I tillegg er de samme barrierene som beskrevet over ofte forsterket for transpersoner med minoritetsbakgrunn. I sin master intervjuet Aleks Gosto transkjønnede migranter om deres erfaringer med migrasjon og norsk helsevesen. Respondentene beskriver sin opplevelse av NBTK som så krenkende, langtekkelig og utdatert at mange ikke orket å gjennomføre. Han skriver: “Their [NBTK] strict policy led participants of this study to navigate the trans-specific healthcare and find alternative ways to access gender-affirming care, sometimes even unsupervised hormone use”.
Også her kommer det særlig fram at det er strenge krav om at pasienter må følge karikerte kjønnsstereotypier for å få anerkjennelse for sitt kjønn og tilgang til behandling. Gosto skriver følgende om to migranter til Norge og deres erfaringer rundt krav om kjønnskonform atferd:
“At the core of what John experienced, there seems to be an underlying expectation on NBTS´ part that TGV care-seekers should fit into stereotypical gender binary roles. [..] This means that John was met with criticism and did not pass through their gatekeeping as trans ‘enough’ because he played with ‘girly’ things as a child. Amy had a similar experience regarding honesty during psychological evaluations at NBTS:
She asked me what sort of toys I played when I was a child, and did I play with boy toys or girl toys. I tried to say I played with the toys I wanted to play, but that was not a good enough answer. After this appointment, I can fully understand why people lie. It was very clear that with every question she asked, there was only one right answer. Any deviation from that was grounds for suspicion.”
Migranter er en gruppe som er særlige sårbare for feilbehandling og diskriminering og som stemmer i liten grad har blitt hørt i løpet av denne prosessen. Det er bekymringsverdig.
Internasjonal kritikk
Det er ikke bare PKI’s medlemmer eller tilknyttede organisasjoner som har opplevd tilbudet ved NBTK som dypt problematisk, det er også dokumentert gjennomgående i akademisk litteratur om transpersoners liv i Norge og av internasjonale organisasjoner.
NBTK følger ikke internasjonale retningslinjer for behandling, og har fått sterk offentlig kritikk fra både Transgender Europe, European Association for Transgender Health (EPATH), ILGA Europe og Amnesty International. Allerede i 2013 sendte Amnesty et bekymringsbrev til daværende statsminister hvor de blandt annet påpekte at NBTK’s strenge krav til behandling er i strid med internasjonale retningslinjer. I 2018 skrev de tre førstnevnte organisasjonene et bekymringsbrev til den norske Helseministeren. Én av disse (EPATH) er selv en undergruppe av WPATH, hvor NBTK selv er medlem og er ansvarlig for Standards of Care. De kritiserer NBTK’s praksis for å være utdatert, skadelig og er helt entydige på at NBTK ikke følger “best practice”.
I 2015 kom Amnesty International med en omfattende rapport om transpersoners levekår i Europa. Etter intervjuer med samtlige organisasjoner (inkludert HBRS) og helsearbeidere som jobber med transpersoner i Norge, beskriver også de NBTK som en instans med strenge og diskriminerende kriterier og generell misnøye og mistillit blant transpersoner og deres støttespillere i Norge.
“In discussions with Amnesty International, other transgender individuals and support groups voiced criticisms based on their experiences with the Trans Unit. Marion Arntzen, who has been providing support to transgender individuals for a number of years, told Amnesty International: ‘I’ve been accompanying several trans women to their appointments with the gender reassignment ward at the National Hospital. They are met with little understanding or compassion and perceived as dressing as women for fun.’
Vi kommer ikke til å gjengi innholdet i all forskningen som er gjort på feltet, men vil vise til at det lille som er gjennomført av forskning på transpersoners erfaringer med NBTK (og helsevesenet mer generelt) samsvarer i stor grad med kritikken vi har delt her.
Konklusjon
Vi anerkjenner at NBTK har hjulpet mange, og at det er fullt mulig at det er noe færre nå som er misfornøyde med dem enn det har vært før. Dette dokumentet er ikke en underkjennelse av alle de som har positive erfaringer med NBTK, ei heller benekter vi for at mange har fått livsviktig hjelp gjennom NBTK. Dette er sant for mange av våre medlemmer også. Likevel er det slik at det har vært rettet mye kritikk mot NBTS/NBTK over lang tid, uten at det har ført til substansielle endringer. Når arbeidsgruppa likevel legger til grunn at NBTK har kompetansen som kreves til å forsvare å opprettholde et fullstendig monopol på behandling mener vi dette krever en sterk begrunnelse. Det er, så vidt vi vet, ingen instanser utenfor NBTK som har undersøkt transpersoners erfaringer med helsevesenet og konkludert med at behandlingen som gis der er forsvarlig. Tvert om har all forskning vi er kjent med funnet at transpersoner opplever behandlingen hos NBTK som dypt krenkende. I tillegg forteller så og si alle aktører som jobber med transpersoner fra et brukerpspektiv det samme. Det inkluderer EPATH, Transgender Europe, ILGA Europe, FRI, Foreningen for transpersoner, Skeiv Verden, Salaam og PKI.
Slik det er nå oppleves dette som en hån mot pasientgruppa og mot fagpersoner som jobber på dette feltet utenfor NBTK. Nå har det blitt rettet samme kritikk mot NBTK i flere tiår. I denne perioden har vi enda til gode å se NBTK svare alvorlig på denne kritikken, trass i hyppige opptredener i media. Selv i private møter har verken vi eller andre brukergrupper opplevd at den alvorlige og gjennomgående kritikken rettet mot avdelingen har blitt tatt seriøst, ei heller at det har blitt tatt grep for å bedre situasjonen nevneverdig. Når resultater fra undersøkelser og generelle bekymringer fra transpersoner har blitt rettet mot avdelingen har responsen ofte vært å så tvil om hvorvidt respondentene forteller sannheten. Dette er viktig fordi det viser oss tydelig at NBTK er en avdeling som ikke tar til seg kritikk eller følger opp alvorlige bekymringer fra egen pasientgruppe og at denne svært klanderverdige atferden har pågått over svært lang tid – til tross for alvorlig kritikk fra både forskere, brukerorganisasjoner, egne pasienter, foreldre, internasjonale organisasjoner og annen helsepersonell med ekspertkompetanse på feltet.
Hele desentraliseringsprosessen vi finner oss i nå kommer som et direkte resultat av denne kritikken. Nå har vi fått retningslinjer som legger til grunn at kjønnsbekreftende behandling skal kunne gis ved regionale tiltak. Vi anser det som en hån mot brukerne dersom denne prosessen ikke medfører en reell desentralisering av det medisinske behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens, spesielt hormonell behandling. Allerede nå opplever vi et ras av tilbakemeldinger fra transpersoner som har mistet tilliten til de regionale tiltakene før de har åpnet. Vårt håp er at de nye regionale tiltakene vil være steder der transpersoner lyttes til og blir møtt med respekt. Det krever imidlertid at arbeidsgruppa og tiltakene tar disse bekymringene på alvor. Vi håper derfor at arbeidsgruppa vil lese dette og svare seriøst på de følgende spørsmålene:
Hva mener arbeidsgruppa om den omfattende kritikken som er fremmet mot NBTK?
Vi har nå delt substansiell og alvorlig kritikk fra en rekke seriøse kilder og aktører som alle problematiserer NBTKs praksis og deres monopol. Hvilke kilder legger arbeidsgruppa til grunn når de vurderer kompetansen til NBTK som god nok til at denne kritikken kan og bør avfeies?
Hvordan forsvarer arbeidsgruppa ressursbruken ved å opprette regionale tiltak som primært tilbyr tjenester som pasientgruppa selv ikke ønsker seg? Og hvordan vil arbeidsgruppa sikre tillit hos pasientgruppa dersom man velger å avfeie alvorlig kritikk fra den store majoriteten av pasientgruppas representative organisasjoner?
Med hilsen
Mathilde Decaen Aleksander Sørlie
Styreleder Nestleder
[1] https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/BJvg49/vi-har-faatt-en-eksplosiv-oekning-i-antall-tenaaringsjenter-som-oensker-aa(besøkt 3.11.2020)
4 kommentarer til «NBTK’s INKOMPETANSE»