Transminnedagen
Den 20. november er det Transminnedagen, som er oversatt fra engelsk <<Transgender Day of Remembrance.>> Dette er en dag som opprinnelig hedret Rita Hester, ei svart transkjønna kvinne fra Massachusetts i USA, som ble myrdet. Det skeive miljøet rundt Rita var fortvilet over at pressen ikke respekterte hennes identitet og omtalte henne på nedsettende måter.
Gwendolyn Ann Smith grunnla dagen og var den første personen som samlet inn informasjon om transpersoner som har blitt drept eller utsatt for vols som et direkte resultat av hat og fordommer.
Tjueen år senere er det en årlig global markering for å rette oppmerksomhet mot de urovekkende volds- og dødsstatestikken. Rasifiserte transkvinner er spesielt utsatt og opp mot 60% av de som har blitt drept er sexarbeidere. Det er flest transpersoner som blir drept i Brasil, Mexico og USA. 331 transpersoner er rapportert drept i år. TGEU tror tallet kan være høyere da det er fler land og institusjoner som ikke anerkjenner transpersoners identitet og som ikke registrerer hatmotivert vold. Norge er et av de landene som ikke registrerer vold mot transpersoner spesielt. Oslo politidistrikt og hatkrimgruppen på Manglerud lager statistikk for Oslo, men det mangler for resten av landet. I dag vil PKI sammen med andre organisasjoner arrangere en sofasamtale om vold og hatkriminalitet mot transpersoner i Norge.
I en ny rapport fra RVTS som heter «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år» var det mulig å registrere kjønnet sitt som noe annet enn gutt eller jente. Undersøkelsen viser at ikke-binære transpersoner er utsatt for dobbelt så mye psykisk vold, omsorgssvikt, seksuelle overgrep som de som hadde krysset av for enten jente eller gutt. Gruppen rapporterer også å være like utsatt som jenter for seksuelle overgrep fra jevnaldrende barn. Det er grunn til å tro at denne volden skjer på grunn av deres normbrudd og kjønnsidentitet og at ikke-binære ungdommer ofte opplever å bli krenket av deres omgivelser. Det er også mange som opplever den offentlige debatten som krenkende og vi i PKI erfarer at svært mange også blir dårlig behandlet i møte med helsevesenet.
Vi ønsker også å snakke om problemet med at kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke er dekket inn i hatkriminalitetslovgivningen og de problemene det medfører når man skal straffeforfølge, registeret og holder oversikt over vold mot gruppa.
Dette er tunge temaer og en trist dag for vårt miljø. Vi håper at alle har noen de kan være sammen med i dag om man trenger støtte. For dere som ikke kan delta på dagen håper vi at dere tenner et lyst og fortsetter å være de fantastiske menneskene dere er.