Viktige dokumenter

Denne siden inneholder noen viktige dokumenter som enten skal regulere helsetilbudet til transpersoner eller som vi i PKI mener er viktige for å belyse og forstå diskriminering og urett transpersoner utsettes for i møte med helsetjenesten.

Du kan godt bruke denne kunnskapen og referere til disse dokumentene når du skriver en klage eller tilbakemelding til helsetjenesten.

Vi i PKI mener at hksolo.no sine nettsider er en meget god start for å få en faglig oversikt.

HKSoslo.no sin nettside inneholder informasjon om kjønnsbekreftende behandling, forskning, retningslinjer, hva fastlegen din kan gjøre og tips til å komme ut.

I tillegg til at chatten deres er åpen hver mandag og torsdag fra 17-20

Her møter du fagfolk som kan svare på det meste som angår trans.

Når det kommer til helsehjelp, rettigheter og historisk utvikling på feltet i Norge er det lurt å lese:

Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens (utgitt 2020)

Nasjonal faglig retningslinje for helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens er et resultat av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Målet er et differensiert, desentralisert og helhetlig helsetjenestetilbud til personer med kjønnsinkongruens.

Helsedirektoratet har over flere år mottatt henvendelser fra enkeltpersoner, interesse- og pasientorganisasjoner, fagpersoner og offentlige institusjoner med bekymringer og ønsker om forbedring og kvalitetssikring av helsetjenestetilbudene til personer med kjønnsinkongruens.

Retningslinjen har aldri blitt fulgt eller implementert, i alle hovedsak fordi NBTK motsetter seg å følge den og fordi alle prosesser med å få til en reelle desentralisering blir sabotert av NBTK som også er godt hjulpen av moralsk panikk i samfunnet generelt og påvirkning fra anti-transbevegelsen.

Det er likefullt slik at retningslinjen blant annet stadfester det følgende:

• Når en helsearbeider ikke følger retningslinjen skal dette faglig begrunnes og journalføres. (Det kan også være et valg om å være mer liberal enn retningslinjen)

• Det er ikke lov å kreve at man gjennomgår psykiatrisk utredning som en fortusetning for å få helsehjelp.

• ICD-11 skal legges til grunn, som betyr inkludering av ikke-binære og stor vekt på subjektiv opplevelse av kjønn og behov for kjønnsbekreftende behandling.

• Det er ikke lov å kreve at man utredes på nytt om man har en diagnose satt av annet kompetent helsepersonell i Norge eller utlandet.

• Ved selvmedisinering skal helsepersonell jobbe skadereduserende ved å ta over den hormonelle behandlingen og ta de nødvendige blodprøver.

Overordnet og gjennomgående peker retningslinjen på at transpersoner er en sårbar minoritet som skal møtes med omsorg, respekt og bekreftelse. Den fremhever at helsetilbudet til nå har vært preget av sykeliggjøring, diskriminering, normative ideer om kjønn og urimelige krav for å få tilgang til helsehjelp, som i sin tur fører til stor fare for både under og overbehandling.

Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn (utgitt 2015)

- Utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for personer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori.

To viktige anbefalinger:

• Avslutte praksisken med å kastere transfolk som har behov for å endre juridisk kjønn

• Desentralisere helsetilbudet og oppdatere tilbudet så det er i tråd med menneskerettighetene, ikke diskriminerer på grunnlag av kjønn, følger ICD-11 og er organisert på en hensiktsmessig måte.

Rapporten var noe av det som førte til at man fikk en Nasjonal faglig retningslinje på feltet.

18 eksperter - to tok ut dissen på mange sentrale punker:

• HBRS (Harry Benjamin ressurssenter tidlige landsforening for transseksuelle - en transmedikalistisk brukerorganisasjon med tette bånd til NBTK)

• NBTS - Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme

Dissensene gikk på at de ikke ønsket en desentralisering av tilbudet med regionale senter og at de ikke ønsket full selvbestemmelse over juridisk kjønn.

For PKI er det viktig å påpeke at løsningen med Regionale senter (RSKI) var ment som en mellomløsning på veien mot at voksne kan få helsehjelp etter modell av informert samtykke der fastlegen er den som i all hovedsak igangsetter og føler opp hormoner og RSKIene er der for å gi råd til fastleger, ytterligere støtte til de som trenger det og et sted man får top-op og henvisning til genitalkirurgi ved NBTK om man trenger det.

Standards of care 8

I Norge har vi ingen klinisk retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens, men det finnes en anerkjent internasjonal en som heter SOC8 eller “Standards of care 8” som blir utgitt av World Professional Association for Transgender Health.
Denne blir det henvist til i Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens og NBTK påstår overraskende ofte at de følger denne. Noe de helt opplagt ikke gjør blant, annet fordi SOC 8 legger opp til å gi behandling etter en modell av informert samtykke.

SOC 8 har også helt gått bort fra RLE- Real Life Experience eller såkalt virkelighetserfaring, som er at helsepersonell setter krav om åpenhet og spesifikt kjønnsuttrykk som krav for å få tilgang på medisinsk hjelp. Det er både et brudd på rettet il privatliv og et krav som ikke støttes av noe evidens på feltet. Kravet omtale som avleggs, inngripende og invaderende.

SOC 8 har et helt kapittel om ikke-binære i tillegg til at de gjennomgående forstår ikke-binære som en gruppe som helt klart kan ha utbytte av kjønnsbekreftende behandling og helsehjelp. Det står blant annet:

“Behovet en person har for tilgang til kjønnsbekreftende medisinske intervensjoner, kan ikke forutsies av kjønnsrolle, -uttrykk, eller - identitet.

Helsepersonell sin rolle er å gi informasjon om hvilke medisinske muligheter som finnes som kan minske kjønnsdysfori eller kjønnsinkongruens og øke nivået av tilfredshet i egen kropp, og hvorvidt disse er tilgjengelige, uten å anta noe om hvilke behandlingsvalg som eventuelt kan passe best for hver enkelt.”

NBTK følger på ingen måte SOC 8, men de påstår at de gjør det, så dokumentet er nyttig for å påpeke helt konkrete brudd med retningslinjen.

Det er lettlest og er oversatt til norsk.

HKS har også oversikt over andre, nyere kliniske retningslinjer som legger en kjønnsbekreftende ikke-sykeliggjøre tilnærming til transpersoner og nyere forskning til grunn for sine kliniske anbefalinger.

I tillegg redegjør HKS ofr hvilke kliniske retningslinjer de faktisk benytter, NBTK har ingen offentlig tilgjengelig retningslinje for hvordan de selekterer blant sine pasienter.

Alt vi vet er at det kun er et en lite mindretall som får helsehjelp og at “kravene” for å få hjelp ikke er helsefremmende og oppleves som invaderende, krenkende, uforutsigbare og vilkårlige for de som utsette for dem.

I Norge må man ha en diagnose for å få tilgang på helsehjelp.
Vi bruker ICD-diagnosemanualen, eller International Classification of Diseases.

Den utgis av Verdens Helseorganisasjon og foreligger nå i utgave 11.

Les mer om ICD-11 på HKS sine sider.

Vi anbefaler også denne artikkelen om de kliniske implikasjoner av endringen fra ICD-10 til ICD-11

Her det det WHO selv sier om endringene i diagnosemanualen.

Lund og co rapport om helsetilbudet til voksne transpersoner i Norge.
Denne rapporten som PKI bestilte fra advokatfirmaet Lund og Co, som blant annet utarbeidet en juridisk betenkning til Bufdirs utredning om en tredje juridisk kjønnskategori, ser på hvordan helsetilbudet til voksen transpersoner i Norge ser ut.

Deres hovedfunn var at NBTK krever psykiatrisk utredning, at de kategorisk diskriminerer ikke-binære og at de følger ICD-10 og diagnosen transseksualisme med de kliniske implikasjonene det har.

De påpeker også at NBTK, pr 2026, ikke har noe godkjent mandat som “nasjonal behandlingstjeneste” og at de ikke har hatt det siden 2020 da forrige godkjenning gikk ut. Grunnen til at de ikke blir godkjent er at de ikke klarer å beskrive hvordan tjenesten er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje, hvordan de skal følge ICD-11 og hva med behandlingen de tilbyr som er høyspesialisert at den må gjøres av dem og ikke andre deler av helsetjenesten.

Egalia rapport om helsehjelpen til mindreårige transpersoner som både inneholder en gjennomgang av hva transpersoner under 18 år har krav på i møte med tjenesten og hvordan avgjørelsen om å omdefinere all behandling til barn og unge som “utprøvende” ble fattet på et sviktende fagligi grunnlag, på feil sted i byråkratiet (Fagdirektørene) og hvordan staten ikke har fulgt opp de ungdommene som i dag lever med konsekvensene av dette vedtaket.

Rapporten inneholder også en grundlig gjenomggang av forskningsgrunnlaget for å gi behandling.

Kjønnsidentitetsutredning som konverteringsterapi

PKI har gjennomført en medlemsundersøkelse som tyder på at så mye som 51% av de som har gjennomgått utredning ved OUS kan ha blitt utsatt for konverteringsterapi.

Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) har mellom 27. februar 2025 og 8. mars 2025 gjennomført to spørreundersøkelser blant våre medlemmer med mål om å kartlegge og sammenligne opplevelser med kjønnsidentitetsutredning ved de to største behandlingsstedene i Norge, Oslo Universitetssykehus (OUS) og Helsestasjon for kjønn- og seksualitet i Oslo Kommune (HKS).

Ler mer om rapporten her

Likestillings- og diskrimineringsombudet er til for alle som blir diskriminert. De veileder om lovverket og har også en pådriverrolle. Det siste betyr at de ikke bare hjelper til i enkeltsaker, men at de også kan fremme saker på vegene av hele grupper.

Du kan enkelt kontakte LDO og råd og veiledning om du lurer på om du er blitt diskriminert fordi du er trans. De har også en egen veileder som går konkret på transpersoners diskrimineringsvern.

Likestillings og diskrimineringsombudet veileder om trans.

Likeverdig helsehjelp for personer med kjønnsinkongruens - Forskningsrapport

Rapporten viser blant annet hvordan transpersoner og foresatte ikke har tillit til den nasjonale behandlingstjenesten (NBTK).

Av mange informanter beskrives den nasjonale tjenesten som en portvokter som forvalter en maktposisjon uten å ta hensyn til deres reelle behov. 
​
En annen sentral utfordring er at behandlingstjenesten ikke forholder seg til WHOs diagnosemanual – på tross av at den relevante diagnoseendringen tredde i kraft allerede i 2018 eller den nasjonale faglige retningslinjen som kom i 2020.

Informantene føler seg utrygge i møte med tjenesten og det hersker en total mangel på tillit mellom behandlere og transpersoner.

Gjennomgående i materialet er behovet for et behandlingstilbud som er desentralisert og bygger på informert samtykke.

I episode nummer 188 av podkasten Trans Norge går Christine Marie Jentoft og Luca Dalen Espseth igjennom viktige momenter i retningslinjen.

Levekår og holdinger

Det gjennomføres jevnlige levekårsundersøkelser på lhbt-feltet i Norge.
I tillegg gjøres det undersøkelser om den generelle befolkningens holdninger til skeive.

Du kan lese mer om holdinger her

Og om levekårene til lhbt personer her

I episode nummer 69 av podkasten Trans Norge går Elias Halvordsrud og Luca Dalen Espseth igjennom rapporten og arbeides i ekspertgruppen som skrev rapporten. En ekspertgruppe der de begge satt som brukerrepresentanter.

I episode nummer 71 av podkasten Trans Norge går Aleksander Sørlie og Luca Dalen Espseth igjennom det vi vet om levekårene til transpersoner i Norge.