Denne siden fungerer best på på desktop.

Klageinstanser

I Norge er det mange organer som finnes for at personer skal kunne hevde sine rettigheter og få hjelp og støtte om man har blitt utsatt for et rettighetsbrudd eller bare lurer på om man har det.

Her vil vi presentere noen av de som kan bistå deg om du har blitt diskriminert eller utsatt for lovbrudd som transperson.

Likestillings og diskrimineringsombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet er til for alle som blir diskriminert. De veileder om lovverket og har også en pådriverrolle. Det siste betyr at de ikke bare hjelper til i enkeltsaker, men at de også kan fremme saker på vegene av hele grupper.

Du kan enkelt kontakte LDO og råd og veiledning om du lurer på om du er blitt diskriminert fordi du er trans. De har også en egen veileder som går konkret på transpersoners diskrimineringsvern.
Du kan lese veilederen her og finne mer informasjon om hva den inneholder på siden om viktige dokumenter.

Trans Norge episode om hva LDO kan gjøre for deg som transperson.

Likestillings- og diskrimineringsombudet veileder om diskrimineringsvernet for transpersoner.

Pasient og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet skal jobbe for å sikre pasienter og brukeres interesser, rettssikkerhet og behov. PKI har god erfaring med PBO i Oslo.

De er gratis å bruke og de kan blant annet hjelpe deg med:

  • Informasjon om hvilke rettigheter du har som pasient og om det du har opplevd kan være et rettighetsbrudd.

  • Formulere spørsmål, tilbakemeldinger og klager, samt gi info om hvem det er lurt å sende dem til

  • Hjelpe deg med å forstå kompliserte formuleringer, avgjørelser og andre ting i møte med helsevesenet det kan være vanskelig å forstå

  • Delta i møter med helsetjenesten

Det er Pasient- og brukerombudet i Oslo som har ansvar for NBTK og RSKIene i Helse Sør-Øst. Om du har opplevd noe kjipt andre steder kan du bruke ombudet der denne RSKIen ligger.

Du kan finne informasjon om hvordan du tar kontakt med Pasient- og brukerombudet her. Om du ønsker er det mulig å være anonym.

De er der for å hjelpe deg!

Statsforvalter

Du kan klage til Statsforvalteren hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen du har fått. Du kan også klage på manglende helsehjelp, eller hvis du mener at du har rettigheter som ikke er oppfylt.

Om du klager på et vedtak fra NBTK eller en RSKI er de pålagt å sende saken videre til Statforvaltene om de opprettholder vedtaket sitt. Altså om de fortsatt mener at du tar feil, og at de har rett etter å ha behandlet din klage. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet da du mottok vedtaket, men du kan søke om utsettelse (se egne maler)

Om det du vil klage på noe annet enn et konkret vedtak kan du sende klagen rett til Statsforvalter via dette skjemaet.

Det er også mulig å sende en klage til både NBTK og til Statsforvalter samtidig.

Du kan lese mer om Statsforvalter og klagegang her

Når Statsforvalteren har avgjort en klagesak, er klagen å anse som ferdig behandlet. Om du mener vedtaket fra Statsforvalter er feil eller at det ikke har blitt fulgt opp på rett og forsvarlig måte har du to muligheter:
Du kan enten klage til Sivilombudet eller gå til søksmål.

Klage til Sivilombudet kan lese mer om og sende via denne siden.

Politiet

Konverteringsterapi

konverteringsterapi er et paraplybegrep, som viser til ethvert vedvarende forsøk på å endre en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I Norge er dette også ulovlig (fra 1.januar 2024) og i Straffeloven § 270 defineres konverteringsterapi som anvendelse av «psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
For voksne må handlingen har vært krenkende for at det skal være ulovlig. Når det gjelder barn er det tilstrekkelig at de har blitt utsatt for handlingen.

Departementet skriver i forarbeidene at forbudet ikke er ment å ramme helsepersonell som utfører kjønnsbekreftende behandling. Det forutsetter at de ikke har til hensikt å endre den kjønnsidentiteten som en person selv identifiserer seg som: «Departementet vil, som i høringsnotatet, understreke at kjønnsbekreftende behandling faller utenfor straffebudets ordlyd, da den som utfører slik behandling ikke har til hensikt å påvirke en person til å «endre» en persons kjønnsidentitet, men bekrefte den identitet personen selv identifiser seg som.» (Prop.132 L (2022-2023) s. 72).

Konverteringsterapi og helsepersonelloven

I lovproposisjonen til forbudet mot konverteringsterapi presiseres det at konverteringsterapi ikke er i tråd med forsvarlighetskravet i helsepersonellloven (vår utheving): «Helsepersonelloven § 4 stiller krav til helsepersonells utførelse av arbeidet. Helsehjelpen skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»

Vi i PKI har skrevet en rapport om transpersoner opplevelser i møte med NBTK

Rapporten viser at mange opplever det vi mener er ulovlig konverteringsterapi ved NBTK. For oss i PKI er det helt klart at NBTK ofte handler i strid med dette forbudet og også forsvarligherskravet i helsepersonellove. Det pasientene ved NBTK ofte utsettes for i sin såkalte “utredning” er ikke å anse som kjønnebekreftende behandling selv om det er den typen behandling NBTK har ansvar for å gi.

Ulovlig oppslag i journal

OUS egne retningslinjer når en pasient eller nærstående har spørsmål om oppslag i journale eller varsler om ulovlige oppslag. https://ehandboken.ous-hf.no/document/45052
Sykehuset selv vurdere om opplaget kan forklare eller ikke.
Avdelingsleder skal sende saken på epost til informasjonssikkerther med HR på kopi. Så undersøkes det om det “uvanlige opplagset” er legitimt (som feks et rellet lovlig kavltieregiser) elelr som en delav behanlign eller pasientflyt. Om oppslagt ikke kan forklares og dermed kan være ullig innkales den som ahr jrot oplagset til formelt møte med tillitsvalg. Om det blir vurdert å være alvorlig kan det få konekvenser som oppsikelse, irettesellere, melding til statforvalger, datatilbyne og poltiet.
Du kan selv anmelde det om du mener de har konklduert feil Altså om du emner det er ulovlig, mens syekhuset selv har vurdert det som lovlig.
Det er også slik at om sykehuset konkludere med at oppslaget er ulovlig så skal de varsle statforvalter, sitt eget personvernsombud. De er ikke pålagt å anmelde saken, så også i saker det OUS er enig med deg om at opplsaget er ulovlig kan det være aktuelt å gå direkte til politiet for å anmelde saken.

hatkriminalitet

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller har sin bakgrunn i hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

Når du kontakter politiet er det viktig at du selv sier ifra om at du mener at det du er utsatt for er hatkriminalitet som skjer fordi du er trans. Du kontakter ditt lokale politikkontoer, men det er også en egen hakrim gruppe i Oslo.

Denne gruppen kan rådgi politet i hele Norge og de har særlig kompetanse på hatkriminalitet.

Trans Norge Episode med Oddvar Faltin som jobber i Pasient- og brukerombudet i Oslo

Sivilombudet

Trans Norge podkasten har en episode der PKI sin rapport om konverteringsterapi i regi av NBTK blir presentert.

Kjønnsidentitetsutredning som konverteringsterpai - Hvordan transpersoner i Norge opplever møtet med de to støre behandlingsinstitusjonene.