Klageinstanser
I Norge er det mange organer som finnes for at personer skal kunne hevde sine rettigheter og få hjelp og støtte om man har blitt utsatt for et rettighetsbrudd eller bare lurer på om man har det.
Her vil vi presentere noen av de som kan bistå deg om du har blitt diskriminert eller utsatt for lovbrudd som transperson.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet er til for alle som blir diskriminert. De veileder om lovverket og har også en pådriverrolle. Det siste betyr at de ikke bare hjelper til i enkeltsaker, men at de også kan fremme saker på vegene av hele grupper.
Du kan enkelt kontakte LDO og få råd og veiledning om du lurer på om du er blitt diskriminert fordi du er trans. De har også en egen veileder som går konkret på transpersoners diskrimineringsvern.
Du kan lese veilederen her og finne mer informasjon om hva den inneholder på siden om viktige dokumenter.
Trans Norge episode om hva LDO kan gjøre for deg som transperson.
Likestillings- og diskrimineringsombudet veileder om diskrimineringsvernet for transpersoner.
Pasient- og brukerombudet
Pasient- og brukerombudet skal jobbe for å sikre pasienter og brukeres interesser, rettssikkerhet og behov. PKI har god erfaring med PBO i Oslo.
De er gratis å bruke og de kan blant annet hjelpe deg med:
Informasjon om hvilke rettigheter du har som pasient og om det du har opplevd kan være et rettighetsbrudd.
Formulere spørsmål, tilbakemeldinger og klager, samt gi info om hvem det er lurt å sende dem til
Hjelpe deg med å forstå kompliserte formuleringer, avgjørelser og andre ting i møte med helsevesenet det kan være vanskelig å forstå
Delta i møter med helsetjenesten
Det er Pasient- og brukerombudet i Oslo som har ansvar for NBTK og RSKIene i Helse Sør-Øst. Om du har opplevd noe kjipt andre steder kan du bruke ombudet der denne RSKIen ligger.
Du kan finne informasjon om hvordan du tar kontakt med Pasient- og brukerombudet her.
Om du ønsker er det mulig å være anonym.
De er der for å hjelpe deg!
Statsforvalter
Du kan klage til Statsforvalteren hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen du har fått. Du kan også klage på manglende helsehjelp, eller hvis du mener at du har rettigheter som ikke er oppfylt.
Om du klager på et vedtak fra NBTK eller en RSKI er de pålagt å sende saken videre til Statforvalterne om de opprettholder vedtaket sitt. Altså om de fortsatt mener at du tar feil, og at de har rett etter å ha behandlet din klage. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet da du mottok vedtaket, men du kan søke om utsettelse (se egne maler)
Om det du vil klage på er noe annet enn et konkret vedtak kan du sende klagen rett til Statsforvalter via dette skjemaet.
Det er også mulig å sende en klage til både NBTK og til Statsforvalter samtidig.
Du kan lese mer om Statsforvalter og klagegang her
Når Statsforvalter har avgjort en klagesak, er klagen å anse som ferdig behandlet. Om du mener vedtaket fra Statsforvalter er feil eller at det ikke har blitt fulgt opp på rett og forsvarlig måte har du to muligheter:
Du kan enten klage til Sivilombudet eller gå til søksmål.
Politiet
Det er særlig to ting som kan skje i møte med helsepersonell der det kan være aktuelt å kontakt politiet. Det ene er om du tror du er utsatt for konverteringsterapi og det andre er om det gjøres ulovlige oppslag i journalen din.
I tillegg har vi lagt inn informasjon om hatkriminalitet neders på denne siden.
Konverteringsterapi
Konverteringsterapi er et paraplybegrep som viser til ethvert vedvarende forsøk på å endre en persons seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. I Norge er dette også ulovlig (fra 1.januar 2024) og i Straffeloven § 270 defineres konverteringsterapi som anvendelse av «psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
For voksne må handlingen har vært krenkende for at det skal være ulovlig. Når det gjelder barn er det tilstrekkelig at de har blitt utsatt for handlingen.
Departementet skriver i forarbeidene at forbudet ikke er ment å ramme helsepersonell som utfører kjønnsbekreftende behandling. Det forutsetter at de ikke har til hensikt å endre den kjønnsidentiteten som en person selv identifiserer seg som: «Departementet vil, som i høringsnotatet, understreke at kjønnsbekreftende behandling faller utenfor straffebudets ordlyd, da den som utfører slik behandling ikke har til hensikt å påvirke en person til å «endre» en persons kjønnsidentitet, men bekrefte den identitet personen selv identifiser seg som.» (Prop.132 L (2022-2023) s. 72).
Konverteringsterapi og helsepersonelloven
I lovproposisjonen til forbudet mot konverteringsterapi presiseres det at konverteringsterapi ikke er i tråd med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven (vår utheving): «Helsepersonelloven § 4 stiller krav til helsepersonells utførelse av arbeidet. Helsehjelpen skal være faglig forsvarlig og omsorgsfull: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»
Vi i PKI har skrevet en rapport om transpersoner opplevelser i møte med NBTK
Rapporten viser at mange opplever det vi mener er ulovlig konverteringsterapi ved NBTK. For oss i PKI er det helt klart at NBTK ofte handler i strid med dette forbudet og også forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Det pasientene ved NBTK ofte utsettes for i sin såkalte “utredning” er ikke å anse som kjønnsbekreftende behandling selv om det er den typen behandling NBTK har ansvar for å gi.
I episode nummer 88 av Trans Norge forklarer Oddvar Faltin som jobber i Pasient- og brukerombudet i Oslo hvordan de fungerer og hva du kan bruke de til.
Sivilombudet
I episode nummer 156 av Trans Norge podkasten presenterer Frende og Anine funnene fra PKI sin undersøkelse om konverteringsterapi i regi av NBTK.
Les hele rapporten
“Kjønnsidentitetsutredning som konverteringsterapi - Hvordan transpersoner i Norge opplever møtet med de to største behandlingsinstitusjonene”
Rapporten sammenligner transpersoners opplevelser med å bli utredet på HKS og NBTK.
Grafisk fremstilling av hovedfunnene i rapporten
Ulovlig oppslag i journal
OUS egne retningslinjer når en pasient eller nærstående har spørsmål om oppslag i journal eller varsler om ulovlige oppslag: https://ehandboken.ous-hf.no/document/45052
Sykehuset selv vurdere om opplaget kan forklares eller ikke.
Avdelingsleder skal sende saken på epost til loggkontrollørende ved Informasjonssikkerhet med HR på kopi. Så undersøkes det om det “uvanlige oppslaget” er legitimt (som f.eks. et faktisk lovlig kvalitetsregister) eller som en del av behandling eller pasientflyt. Om oppslaget ikke kan forklares, og dermed kan være ulovlig, innkalles den som har gjort oppslaget til formelt møte med tillitsvalgt. Om det blir vurdert å være alvorlig kan det få konsekvenser som oppsigelse, irettesettelse, melding til Statsforvalter, Datatilsynet og politiet.
Om du mener oppslaget er ulovlig og sykehuset fortsatt mener det er lovlig, kan du gå til politianmeldelse av det. Det er også slik at om sykehuset konkluderer med at oppslaget er ulovlig, så skal de varsle Statsforvalter og sitt eget personvernombud. De er ikke pålagt å anmelde saken, så også i saker der OUS er enig med deg om at oppslaget er ulovlig, kan det være aktuelt å gå direkte til politiet for å anmelde saken.
Hatkriminalitet
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat eller har sin bakgrunn i hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.
Når du kontakter politiet er det viktig at du selv sier ifra om at du mener at det du er utsatt for er hatkriminalitet fordi du er trans. Du kontakter ditt lokale politikontor, men det er også en egen Hatkrim-gruppe i Oslo.
Denne gruppen kan rådgi politiet i hele Norge og de har særlig kompetanse på hatkriminalitet.
Er du usikker på om du skal anmelde eller ikke, har politiet et Støttesenter for kriminalitetsutsatte, som kan veilede og gi råd. https://www.politiet.no/kontakt-politiet/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte