Knusende dom over helsetilbudet til norske transpersoner

Knusende dom over helsetilbudet til norske transpersoner: Staten klarer ikke å oppfylle transpersoners rett til helsehjelp

Advokatfirmaet Lund & Co har på oppdrag fra PKI sett på hvilke rettigheter voksne transpersoner har når det kommer til kjønnsbekreftende behandling og hvorvidt disse rettighetene blir oppfylt. 

Deres konklusjon er tydelig: Staten Norge oppfyller ikke transpersoners rett til helsehjelp, staten er klar over det og har ikke klart å forbedre tilbudet i løpet av de siste ti årene. 

Les hele rapporten her

Lund & Co konkluderer:

“Til tross for gode intensjoner blant flere aktører i norsk helsevesen og Helsedirektoratet, er det få reelle endringer i behandlingstilbudet for voksne transpersoner etter 2020. Transpersoner som ikke oppfyller NBTKs kriterier for å få diagnosen «kjønnsinkongruens» (som etter NBTKs praksis er de samme som for den tidligere diagnosen «transseksualisme»), står i realiteten uten et helsetilbud. 

Et fullstendig fravær av behandlingstilbud synes ikke å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp.”

-Lund og Co

Ti år etter rapporten “Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn”, og fem år etter at vi fikk en nasjonal faglig veileder for kjønnsinkongruens, har det ikke skjedd noen forbedringer i helsetilbudet for transpersoner. NBTK er fortsatt det eneste stedet der transpersoner kan få helsehjelp. Det er stor misnøye blant pasientene knyttet til tilbudet ved NBTK. Behandlingstilbudet ved NBTK strider fortsatt mot den nasjonale faglige veilederen og ICD-11, og det innebærer et brudd på transpersoners lovfestede rett til helsehjelp.

“Det er for tiden et avvik mellom det som er forutsatt i den nasjonale faglige retningslinjen fra 2020 og anbefalingene fra 2015, og hvordan helsetilbudet er organisert i praksis.”

- Lund og Co

Avvikene Lund & Co har funnet inkluderer:

• At Norge ikke har fått på plass et desentralisert helsetilbud der man gir hormoner, enkel kirurgi, logoped, hårfjerning og støtte på lokalt eller regionalt nivå. 

• At NBTK ikke oppfyller kriteriene for å ha landsfunksjon som nasjonal behandlingstjeneste, og at de formelt sett ikke er godkjent som nasjonal behandlingstjeneste for diagnosen kjønnsinkongruens.

• At NBTK utreder og behandler pasienter i tråd med en utgått diagnose (F64.0 transseksualisme i ICD-10), som legger til grunn at det å være trans er en psykisk sykdom og at man må være binær for å være trans. Dette fører til at transpersoner tvinges til å gjennomgå unødvendige psykiske utredninger, som de ofte også må betale for selv.

• At ikke-binære ikke har noe helsetilbud i Norge i det hele tatt. 

• At transpersoners rett til fornyet vurdering ikke er til stede, på grunn av den manglende desentraliseringen. 

• At NBTK ikke godtar diagnoser satt av annet helsepersonell i Norge eller utlandet, slik at transpersoner tvinges gjennom doble utredninger for å få tilgang på helsehjelp. 

Lund & Co fremhever at det selvsagt ikke er slik at hver enkelt transperson har rett på en gitt type kjønnsbekreftende behandling, men at kjønnsbekreftende behandling er å anse som nødvendig helsehjelp for transpersoner. De påpeker videre at alle har rett på en individuell vurdering, og at det i retten til helsehjelp og retten til beskyttelse mot diskriminering legger en tydelig føring om at helsetilbud i stor grad skal være individuelt tilpasset og ta utgangspunkt i den enkeltes opplevelse av sitt kjønn og sitt behov for behandling.

Rapporten peker også på en lang rekke spørsmål som Lund & Co ikke har hatt kapasitet til å se på innenfor rammene av dette oppdraget. PKI forventer nå at staten tar ansvar og selv undersøker disse problemstillingene. 

Denne rapporten burde vært bestilt av det offentlige Norge. De alvorlige funnene i den er ting staten har vært klar over i over ti år, og som PKI har varslet ulike offentlige instanser om på alle mulige måter.

Hva skal til for at norske transpersoner skal tas på alvor?

Vi sier som Lund & Co konkluderer: Her må staten komme på banen! 

“Det overordnete ansvaret for at befolkningen gis nødvendig helsehjelp, ligger hos staten. Staten har videre et ansvar for å sørge for at hele befolkningen skal sikres et likeverdig helsetilbud, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet. I retten til helse etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12, ligger det et krav om at et adekvat helsetilbud skal være tilgjengelig, og at befolkningen skal ha reell tilgang til helsetilbudet. 

Staten har siden 2020 hatt kunnskap om at det ikke eksisterer et nasjonalt, omforent, behandlingstilbud til pasienter med kjønnsinkongruens. Til tross for kunnskap om situasjonen, medieoppslag og flere henvendelser fra den aktuelle pasientgruppen, er det ikke iverksatt konkrete tiltak med sikte på å forbedre dagens uavklarte behandlingssituasjon. 

Våre funn viser at staten svikter transpersoner når det gjelder retten til et likeverdig behandlingstilbud til hele befolkningen. Vi har ikke innenfor oppdragets rammer gått nærmere i å vurdere hvorvidt manglene i helsetilbudet kan utgjøre en krenkelse av menneskerettighetene.”

PKI krever at NBTK sitt behandlingsmonopol avvikles og at de fratas status som landsfunksjon. NBTK praksis må gjennomgå en omfattende gransking så norske transfolk kan få en oppreisning for den massive uretten som er begått mot oss gjennom kastrering, tilbakeholdelse av helsehjelp, mulige forsøk på konverteringsterapi, ulovlig forskning og andre krenkelser.

Det må komme på plass en reell desentralisering der RSKIene blir faglig autonome enheter som får bevilgninger som gir dem mulighet til å yte helsehjelp. Videre mener vi at HKS bør få status som nasjonalt kompetansesenter på kjønnsinkongruens.

Brukermedvirkning må tillegg stor vekt i alle ledd av helsetilbudet, fra den enkeltes medbestemmelse over egne behandling, til transpersoners bidrag i forskning, og til vår rolle i desentralisering av tilbudet.