De siste årene har det vært mye diskusjon om transpersoner i media, og enkelte debattanter har blant annet uttrykt frykt for at norske transorganisasjoner, transaktivister og sexologer har som agenda å overbevise flest mulig, særlig barn, om at de har kjønnsinkongruens og derfor bør gjennomføre kjønnsbekreftende behandling

Vi i PKI er fornøyde med flere sentrale punkter. Det tydeliggjøres at det å ha kjønnsinkongruens er ikke et sykelig tilstand. Det legges opp til en tydelig desentralisering med opprettelse av regionale sentre. Fastleger og andre med kompetanse kan gi oss helsehjelp. Ikke-binære kan få helsehjelp. Om de regionale sentrene lytter til brukerne og henter inn relevant fagfolk og kunnskap kan det bety en betydelig bedring av tilbudet i fremtiden.

Den siste tiden har PKI mottatt et ras av henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at behandlingstilbudet til barna deres er revet vekk. Grunnen er at de få, men svært kompetente private behandlerne som har tilbudt livreddende helsehjelp utenfor NBTS har måttet stenge dørene fordi NBTS konsekvent melder dem til helsetilsynet

Den 20. november er det Transminnedagen, som er oversatt fra engelsk <<Transgender Day of Remembrance.>> Dette er en dag som opprinnelig hedret Rita Hester, ei svart transkjønna kvinne fra Massachusetts i USA, som ble myrdet. Det skeive miljøet rundt Rita var fortvilet over at pressen ikke respekterte hennes identitet og omtalte henne på nedsettende måter.

Aleksander Sørlie har uttalt seg til Minerva om velger å gå tilbake til sitt tildelte kjønn etter å ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Under kan du lese et utdrag fra artikkelen.

I Norge har Nasjonal behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) lenge hatt behandlingsmonopol på personer med kjønnsinkongruens, trass i omfattende kritikk fra pasienter, pårørende og helsepersonell.