Får for mange transkids hormoner for raskt? -Ny kunnskap om kjønnsbekreftende behandling tilbakeviser Cass Review

I april 2024 ble Cass Review publisert i Storbritannia.

Rapporten ble bestilt av NHS (National Health Service) England, som er deres offentlige helsetilbud. Cass Review har fått kraftig kritikk fra medisinske organisasjoner for å være partisk, metodologisk svak og ideologisk drevet. Mange mener den ble kapret av anti-transgrupper for å begrunne innstramminger i unges tilgang til kjønnsbekreftende helsetjenester. Cass-gjennomgangen var opprinnelig ment som en uavhengig, vitenskapsbasert evaluering av Englands modell for kjønnsbekreftende behandling for barn og unge, men har blitt brukt av anti-transbevegelsen til å begrense tilgangen til slik helsehjelp. 

Kritikk av cass:

Trans Norge har hatt to podkast-episoder om Cass som du kan høre her og her.

En annen bra podkast som ser på forskningen som brukes i Cass er Class room psychology (som også gjennomgår mye annen forskning på trans)

Du kan også finne en god oversikt over det meste som er skrevet om Cass her: https://ruthpearce.net/cass-review/

Og det ble også nylig publisert en artikkeln i “The new england journal of medicine” som heter The future of Gender-Affirming Care - A Law and Polict Perspective on the Cass Review

Cass konkluderte blant annet med at for mange barn og unge fikk for rask tilgang til medikamentell behandling og anbefalte strengere begrensninger.

Den 30. januar 2025 ble en ny studie publisert i BMJ av forskere ved York University – den samme gruppen Cass review brukte. Studien gjennomgikk retrospektivt journaler fra barn og unge diagnostisert med kjønnsdysfori i primærhelsetjenesten fra 2014 til 2021. Forskerne undersøkte endringer i antallet med diagnosen, og de sammenlignet disse transbarna med to kontrollgrupper (barn med autisme eller spiseforstyrrelser) for å vurdere forskjeller i psykisk helse, og analyserte forskrivning av medisiner.

I motsetning til Cass-rapportens påstand om at for mange barn fikk medisiner for raskt, viser studien at under 10 % av barna noen gang fikk medikamentell behandling. Kun 4,7 % fikk pubertetsblokkere, og 8 % fikk hormoner. 

De fant også at det, på tross av en økning i antallet henvisninger, fortsatt er en svært liten andel av barn og unge som oppsøker helsehjelp knyttet til kjønnsinkongruens. Selv etter den økningen vi har sett i henvinststall utgjorde pasientgruppen kun 0,044 % av befolkningen.

Det er langt lavere enn det man antar er den faktiske forekomsten av kjønnsinkongruens i befolkningen.

Disse funnene tilbakeviser det som var hele premisset i Cass sine anbefalinger og den innskrenkningen vi har sett i helsetilbudet til transfolk. Det er rett og slett ikke sant at man har hatt en uforventet dramatisk økning i antallet barn og unge med kjønnsinkongruens. Det er ikke en stor andel av disse ungdommene som får behandling og de får den ikke raskt eller uten grundig vurdering. 

Disse funnene burde vært sentrale i Cass-rapporten, i stedet ser vi nå at de blir publisert uten at de får oppmerksomhet eller fører til umiddelbare positive endringer i helsetilbudet. 

Studien undergraver store deler av Cass Review sine anbefalinger.

Vi ser at Cass review har hatt stor innflytelse på retningslinjer og tilgang til kjønnsbekreftende behandling over hele den vestlige verden. Det finnes likevel de som avslører Cass review for det det er og går i stikk motsatt retning. Et eksempel er de franske retningslinjene som kom ut på slutten av fjoråret. 

De franske retningslinjene tar et klart standpunkt mot konklusjonene i Cass review, og har gitt en kraftig støtteerklæring til kjønnsbekreftende helsehjelp for transkjønnede mindreårige.

Kunnskap, empati og forståelse for minoriteters perspektiver vinner til slutt.