Pasientrettigheter
Denne siden inneholder informasjon om dine rettigheter som pasient.
Helsenorge.no har omfattende og god informasjon om dine rettigheter.
På siden med viktige dokumenter vil det stå en del om lover og dokumenter som handler om hvordan helsetjenesten til transpesoner skal se ut og noe av det du har krav på står nevnt på andre sider.
For en full oversikt over dine rettigheter kan du lese pasientrettighetsloven på lovdata.no.
Det kan også være nyttig å lese helsepersonelloven, som regulere hvordan helsepersonell skal yte helsehjelp.
Formålet med begge disse lovene er sikkerhet for pasienter ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten og å regulere og pålegge helsepersonell å oppfylle disse rettighetene. Dette er ment å sikre alle lik tilgang til helsehjelp av god kvalitet og å fremme et tillitsforhold mellom pasient og helsetjeneste. Helsetjenesten skal ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.
Om du leser dette og tenker at helsetjenesten til transpersoner på ingen måte er i tråd med dette lovverket så har du helt rett i det. Det er veldig lite ved helsetilbudet til transpersoner som faktisk ivaretar vårt menneskeverd og vår integritet. Det jobber PKI hver dag for å endre, og vi håper du vil være medlem hos oss, at du vil klage om du ikke får det du har krav på og at du synes arbeidet vårt er nyttig.
En del transpersoner har ikke behov for helsetjenester knyttet til kjønnsinkongruens, verken i form av rådgiving og veiledning eller kjønnsbekreftende behandling. Andre igjen vil oppleve et ønske om endre på kroppens kjønnede trekk for å oppleve mer samsvar mellom kjønnsidentitet og kroppens kjønnsuttrykk. Et ubehandlet behov medfører psykisk smerte, ubehag og plager som har stor negativ innvirkning på livet. Målet med helsehjelpen er å tilby kjønnsbekreftende behandling for å dempe eller å fjerne smerte, ubehag og plager, og fremme en trygg identitet.
Du har krav på en individuell faglig vurdering av ditt behov for helsehjelp. Det betyr at dine ønsker og behov skal journalføres og som hovedregel skal Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens følges, og om den avvikes fra skal dette beskrives og begrunnes i journal. Dine ønsker og behov skal tillegges særlig stor vekt, fordi kjønnsinkongruens er en tilstand som kun kan påvises på bakgrunn av din subjektive opplevelse av kjønn og der behovet for behandling varierer og nettopp handler om hva den enkelte ønsker for sitt liv, heller enn normative ideer om kjønn.
Det er eksplisitt ikke lov å nekte deg helsehjelp basert på at du er ikke-binær, autist, har rusproblemer, høy BMI, psykiske problemer, ADHD, ikke er i utdanning eller jobb eller andre irrelevante forhold ved deg som person og ditt liv. Helsetjenesten skal legge diagnosen kjønnsinkongruens slik den er beskrevet i ICD-11 til grunn for diagnostisering og behandling.
Det betyr blant annet at de ikke har lov til å kreve psykiatrisk utredning som et vilkår for å få kjønnsbekreftende behandling, at de ikke kan avvise deg fordi du er ikke-binær eller på bakgrunn av hvilke behov for kjønnsbekreftende behandling du har (f. eks. om du bare ønsker top-op og ikke hormonbehandling).
Kjønnsinkongruens er ikke en psykisk lidelse, men en tilstand som kan medføre behov for helsehjelp av både medisinsk og psykologisk art. Ikke alle personer som opplever kjønnsinkongruens har behov for psykisk helsehjelp. Psykiatrisk/psykologisk utredning er ikke en betingelse for å tilby kjønnsbekreftende behandling.
Utfordringer med å mestre livet er i seg selv ikke en eksklusjon for behandling.
- Nasjonal faglig retningslinje
De har ikke lov til å sette diagnosen “Z76.89 Uspesifisert kjønnsinkongruens”. Dette er ikke ment som en diagnose for ikke-binære eller personer som NBTK ikke mener er “trans nok”.
Les mer om ICD-11 og nasjonal faglig veiler på siden “Viktige dokumenter”
Avslag på helsehjelp begrunnes faglig. Diagnosekriterier, indikasjoner og kontraindikasjoner bør nedtegnes så klart som mulig. Beslutningene skal fattes på et tydelig grunnlag som kan forstås av både helsepersonell og pasienten selv, og at den som ikke får innvilget helsehjelp forstår hvilket grunnlag beslutningene er fattet på.
- Nasjonal faglig retningslinje
Utover dette er det en del rettigheter som alle har i møte med helsetjenesten og disse inkluderer blant annet:
Du har lov til å ta med hvem du vil til timen din. Denne retten inkluderer også retten til å ikke ha med noen i timen din om du ikke ønsker det. Mange synes det er nyttig å ha med noen som psykisk støtte. Du har rett til å si nei til at studenter er med, også ved universitetssykehus.
Du har lov til å ta opptak av timen. I Norge er det lov til å ta opptak av samtaler man selv er en del av, også uten å opplyse helsepersonell om det. Det er dog ikke lov til å bruke eller spre opptakene. Det betyr at du godt kan ta opptak av timen og skrive et nøyaktig referat som kan hjelpe deg når du skal huske hva som ble sagt, om du vil ha rettet ting som står i journal eller om du ønsker å klage på noe som skjedde i timen. Det er også mulig å bruke opptak fra timer i en rettssak. Det er retten som avgjøre om opptaket kan legges frem som bevis i saken. Les mer om lydopptak av samtaler hos Datatilsynet. Husk at maktubalansen er stor mellom deg og behandler.
De kan i praksis si og gjøre hva som helst i timen, de kan nekte deg helsehjelp på et hvilken som helst grunnlag og de kan skrive hva de vil i journal.
Din eneste mulighet til å vite og bevise hva som faktisk foregikk i timen er et lydopptak.
Helsehjelp ved selvmedisinering og krav om ny utredning hos NBTK. Vi i PKI mener at helsepersonell er pålagt å bistå personer som selvmedisinerer med å både gi hormoner på resept og ta blodprøver. Dette er å anse som et skadeforebyggende tiltak. Videre mener vi at personer som allerede har fått diagnosen av kompetent helsepersonell og som mottar behandling ikke kan hverken fratas denne eller avkreves en ny utredning. Dette følger av både Nasjonal faglig retningslinjer, SOC8, generell helselovgiving og en nylig dom i EMD.
Det betyr at NBTK ikke lovlig kan kreve at du utredes på nytt om du har fått diagnose av RSKI, om du har fått diagnosen i utlandet eller om du selvmedisinerer. Vi er også kjent med at NBTK påstår at det er vanskelig å sette diagnosen om folk allerede mottar behandling og at dette brukes mot folk for å både forlenge utredningstid og fatte vedtak om at man ikke får helsehjelp. Dette er ulovlig og det faller på sin egen urimelighet, om noe er det at folk trives på hormoner et bevis på at man er trans og at man har fått rett behandling.
Fra nasjonal faglig retningslinje:
Noen ganger er det nødvendig å gi helsehjelp uten at kriterier for utredning før oppstart av behandling er oppfylt. Enkelte personer med kjønnsinkongruens vil av ulike årsaker søke helsehjelp andre steder enn i den offentlige helsetjenesten. Personer som har påbegynt behandling, eller er ferdigbehandlet i utlandet vil ofte ha behov for helsehjelp i Norge, for eksempel oppfølging av hormonell behandling. Disse pasientene har også rett til omsorgsfull og faglig forsvarlig hjelp.
Noen opplever at ventetiden på behandling er for lang eller har andre grunner for å velge å medisinere seg selv med legemidler kjøpt på nettet eller andre kanaler. Denne pasientgruppen har krav på vurdering, utredning og helsehjelp som øvrige pasienter med kjønnsinkongruens. Pasientene vurderes av fastlegen og henvises eventuelt til regionalt senter for kjønnsinkongruens eller nasjonal behandlingstjeneste, og kan følges opp etter dette hos fastlege eller avtalespesialist, og/eller andre instanser i kommunen.
Du kan la være å svare på spørsmål, og du kan be om en faglig begrunnelse for spørsmålet.
Mange opplever at utredere på NBTK og RSKI stiller krenkende, irrelevante eller invaderende spørsmål. Det er også slik at NBTK bruker svarene på disse spørsmålene på uforutsigbare måter for å vurdere om de vil gi deg helsehjelp eller ikke. Mange opplever utredning som en test eller en eksamen der de som svarer “rett” på spørsmålene er de som får helsehjelp.
Du har krav på å få vite hvorfor spørsmålet stilles og hva svaret skal brukes til. Du har lov til å ikke svare og du velger selv hvilken informasjon du gir til helsepersonell. Hvordan foreldrene dine tok det da du kom ut, hva du lekte med som lite, hvilke klær du går med på jobben, på julebord eller hvorvidt sjefen din vet om at du er trans, er ikke informasjon du er pålagt å dele med helsepersonell og det er heller ikke informasjon som er relevant for å avgjøre om du trenger kjønnsbekreftende behandling eller ikke.
NBTK er også ofte opptatt av hvilket kjønn du er, hvor lenge du har følt det sånn, hvilke behov for behandling du har, hva din seksuelle orienter og praksis er, om du har kjønnsdysfori, hvor kjønnsnormativ du er og hvor sikker du er på dine behandlingsbehov. NBTK har en helt tydelig preferanse for binære, kjønnsnormative personer som kom ut tidlig, har omfattende behov for behandling og stereotype ideer om kjønn. Kort forklart, feminine heterofile kvinner og maskuline heterofile menn.
I denne NRK-artikkelen fra 2011 sier overlege Ulrik Fredrik Malt at han ikke kan skjønne at transseksuelle personer mener at de ikke kan fortelle om tvilen sin under utredningen.
– Det forstår jeg ikke. Det er nettopp det vi ønsker at de skal gjøre. Hvis noen hevder det, har de virkelig snudd saken på hodet. Vi er til for at de nettopp skal kunne drøfte tvil. Kastrasjon er en irreversibel handling. Vi ønsker ikke å gi støtte til en behandling som innebærer kastrasjon hvis noen er i tvil. Hvis man er i alvorlig tvil om man ønsker kjønnsskifte vil det ofte foreligge en annen kjønnsidentitetsforstyrrelse enn transseksualisme. For hvis man lider av transseksualisme, F64.0, er man nemlig sjelden i tvil. Personer som har andre former for kjønnsidentitetsforstyrrelser vil vi henvises til psykiatrien, for de skal ikke behandles her ved seksjon for transseksualisme.
I en artikkel fra 2012 om hvorvidt det å si at man ønsket kastrasjon var en fortusetning, ikke bare for å endre jurisk kjønn, men også for å få diagnsone og behandlig i det hele tatt, svarer overlege Ira Haraldsen:
– Hvis man ikke ønsker å fjerne de indre kjønnsorganene oppfyller man sannsynligvis ikke kriteriene for å få diagnosen transseksuell, men har andre kjønnsidentitetsutfordringer. Denne typen problemer faller utenfor den gruppen som vi har ansvaret for å utrede og behandle, sier Ira Haraldsen.
Vi i PKI mener disse utsagnene fortsatt er beskrivende for hvordan helsesystemet er lagt opp den dag i dag. NBTK er helt åpne om at de fortsatt utreder og behandler etter den utgåtte diagnosen F-64.0 transseksualisme fra ICD-10.
NBTK sier det ikke like tydelig lenger, fordi vi i dag forstår hvordan slik portvokting ikke er faglig begrunnet, men dette er logikken som ligger til grunn for NBTK sin utredning. De har en ide om at noen ikke er trans nok, at trans kan være et symptom på psykiske plager eller at folk ofte feilaktig tror at de er trans. Måten de velger hvem som er “trans nok” på er basert på utdaterte, kjønnsnormative ideer om kjønn og trans som bygger på en ekstrem paternalistisk og sykeliggjørende kliniske praksis.
Det skal føres journal
Les mer om journalføring, innsyn i journal og retting av journal på våre sider: https://pkinorge.no/pasientjournal
Medvirkning, informasjon og samtykke
Helsehjelp kan kun gis med samtykke. Samtykke kan trekkes tilbake. Se: Pasientloven, §4
For å kunne samtykke må du ha all relevant informasjon, og den skal gis til deg på en forståelig måte. Vi er dessverre kjent med at NBTK både overdriver faren for bivirkninger og regelrett lyver om bivirkninger, på måter som skremmer pasienter fra behandling. Vi oppfordrer deg derfor til å oppsøke informasjon selv, men være kildekritisk. Det finnes mange anti-trans aktører som spre sitt pseudo-vitenskapelige budskap, AI-generert søppel og ikke-vitenskapelige og udokumenterte påstander på nett.
Både SOC 8 og PKI sin rapport Helsehjelp til mindreårige med kjønnsinkongruens. Juridiske og medisinske perspektiver, inneholder oppdatert informasjon om hormonell behandling. Lytt også til episode nummer 153 av Trans Norge for en god oversikt.
Du har rett til å medvirke til din behandling, det betyr at du i teorien skal kunne velge mellom trygge tilgjengelige metoder, medisiner og doser. Du skal ha noe å si for når en intervensjon skjer og hva du ønsker å oppnå med behandlingen. Det er din vurdering av fordeler og ulemper som skal tillegges størst vekt, ikke helsearbeiderne sin. Nasjonal faglig retningslinje legger stort vekt på at din subjektive opplevelse av kjønn og dine behov skal være førende for hvilken helsehjelp som skal gis, fordi det ikke er noe en-til-en forhold mellom identitet og behov for transpersoner.
Helsepersonell har ikke lov til å ta på deg eller å be deg om å kle av deg uten faglig grunn.
Faglig grunn kan betyr blant annet å markere på huden rett før kirurg, å undersøke kroppen for å kunne si hvilken kirurgisk prosedyre som er anbefalt, og hvilket resultat man kan forvente, samt etter kirurg for å se om ting gror og fungerer slik det skal. Du kan motsette deg dette også, men da kan det hende du ikke vil kunne motta helsehjelpen.
Ikke faglig grunn kan være å ville se hvordan genitalia eller andre kroppsdeler ser ut uavhengig av kirurgisk prosedyre. For eksempel å be om å få se deler av kroppen lang tid etter behandling, uten at det er noen opplagt grunn til det.
Om du samtykker til at det skal tas før- og etter bilder, skal dette samtykke gis skriftlig og det skal komme tydelig frem hvordan bildene skal kunne brukes, og du kan alltid trekke samtykke.
Er du usikker på hvorfor helsepersonell ønsker å se på kroppen din, kan du spørre om begrunnelse.
For mindreårige kan det være aktuelt å undersøke kroppen for å bestemme hvor langt man er kommet i puberteten. Dette er valgfritt og å anslå hvor langt puberteten er kommet kan gjøre på andre måter. Det kan tas blodprøver og behandler kan vise pasienten og foresatte bilder og forklare hvordan de forskjellige stadiene i puberteten ser og kjennes ut. Sammen vil man da kunne anslå hvor langt pubertetsutviklingen har kommet uten å måtte se på kroppen til pasienten.
Forsking
Du har rett på å IKKE delta i forskning. Om du blir spurt skal du få skriftlig informasjon, du skal få med deg papirene hjem og ha minst 24 timer betenkningstid. Du kan når som helst trekke ditt samtykke.
Det er du ikke deltar i forskning kan på ingen måte brukes mot deg.
Vi i PKI mener det er dypt problematisk at de samme menneskene som bestemmer “hvem som er trans“ og hvilken helsehjelp de skal få, er de samme menneskene som forsker på gruppen og på effekten og kvaliteten av behandling de selv gir eller ikke gir.
Om du også legger til de omfattende bruddene på lover og regler knyttet til forskningen i regi NBTK, er det veldig forståelig om folk vil reservere seg fra å delta i forskning.
Forskningen som er funnet ulovlig er basert på informasjon hentet ut av det som skulle være et internt kvalitetsregister ved OUS. Selv om registeret skulle blitt avviklet i 2025 er det fortsatt aktivt og gjøres oppslag i pr 2026.
Vi følger opp dette med relevante tilsynsmyndigheter, men minner om muligheten til å reservere seg og be om å bli slettet fra registeret. Det inneholder rundt 600 variabler, og er og forblir ulovlig.
Du kan gjøre dette ved å sende en mail til OUS på
post@oslo-universitetssykehus.no og be om å få all informasjon om deg slettet fra registret GIRCA/kjønnsinkongruens.
Dersom du ønsker å gjøre dette vil vi på det sterkeste anbefale at du også ber om å få tilsendt all informasjonen om deg som ligger i registeret og oversikt over oppslagene som er gjort i journalen din, i tilfelle det skulle bli videre oppfølging av saken.
Retten til helse er også en menneskerettighet.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som:
Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity.
Yogyakarta prinsippene tydeliggjør at transpersoner har rett på kjønnsbekreftende behandling, at denne skal gis basert på kroppslig autonomi og informert samtykke og at helsehjelpen skal gis på ikke-diskriminerende måte og at det ikke skal finnes unødvendige hinder for å kunne motta hjelp.
Vi anbefaler også å lese denne artikkelen av jurist Anniken Sørlie:
Trangender Europe TGEU har også laget en oversikt over Transspesifikke dommer i EU.
Vi har også et forbud mot konverteringsterapi i Norge. Et forbud som Anne Whære, sammen med en lang rekke klinikere som er kjent for å drive med konverteringsterpaipraksis, har vært kritiske til i denne artikkelen:
Les mer om hvordan såkalt “utforskende samtaler” som NBTK pålegger folk for å kunne motta helsehjelp som oftest er konverteringsterapi.
I episode nummer 153 av Trans Norge møter du endokrinolog Ole-Petter Hamnvik som redegjør for hva vi vet om kjønnsbekreftende hormoner.
