Slik skriver du en klage

Når du får et vedtak fra NBTK eller RSKI har dette en klagefrist, om du synes det er vanskelig å overholde denne kan du søke om forlenget frist.

Da kan du skrive:

I tråd med forvaltningsloven paragraf 29 søker jeg, [Fornavn Etternavn], herved om forlenget klagefrist for sak [saksnummer], datert [dato]. Dette er en sak av særlig stor personlig betydning for meg, og jeg ønsker å gjøre klagen så god som mulig. 

Hilsen [Fornavn Etternavn]

Om NBTK har sagt at det er din ikke-binære identiet som er hele eller deler av grunnen til at du ikke får helsehjelp kan du bruke deler av denne teksten for å sende en klage.

Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp er oppfylt også for ikke-binære

Jeg har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 annet ledd. Ikke-binære personer med kjønnsinkongruens har også krav på nødvendig helsehjelp for denne tilstanden. Selv om jeg ikke har rett på en bestemt type behandling, har jeg rett til å få mitt behov vurdert individuelt og få tilgang til et behandlingstilbud med adekvat helsehjelp. Dette er klart formulert i helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for kjønnsinkongruens:

Mennesker med kjønnsinkongruens kan være i en tilstand som gir psykisk smerte, dypt ubehag og/eller andre plager som gir behov for helsehjelp. (…) Helsepersonellet skal medvirke til at den enkelte pasient får tilbud om nødvendig og forsvarlig helsehjelp på riktig nivå, og skal ivareta pasientens fysiske og psykiske helse på en omsorgsfull måte. (Retningslinjens s. 1-2)

Målet med transrelatert helsehjelp er å tilby kjønnsbekreftende behandling for å dempe eller fjerne smerten, ubehaget og plagene, og fremme en trygg identitet. (Retningslinjens s. 2). Handlinger som utføres med dette behandlende formålet vil falle innenfor «helsehjelp» etter pasient- og brukerrettighetsloven. Hva som er nødvendig helsehjelp i det enkelte tilfellet må vurderes konkret, med utgangspunkt i en vurdering av forventet nytte og kostnad av behandlingen.

 Forsvarlighetskravet utgjør en minstestandard for hjelpens utforming.

Omfattende internasjonal medisinsk forskning støtter at transspesifikk helsehjelp forbedrer helsen, livskvaliteten og funksjonsnivået til transpersoner. Dette er lagt til grunn av ekspertgruppen for helsedirektoratets rapport Rett til rett kjønn (2015) (s. 123), den nasjonale faglige retningslinjen nevnt over, og artikler som The Right to Trans-Specific Healthcare in Norway (2018). For mer utfyllende internasjonal og oppdatert informasjon anbefales Standards of Care versjon 8 (2022) fra World Professional Association for Transgender Health og AWMF guideline - gender incongruence and gender dysphoria in childhood and adolecence - diagnosis and treatment (https://www.hksoslo.no/tyske-retningslinjer)

Vilkåret om forventet nytte som transpersoner med transspesifike helseplager har av behandlingen, er dermed oppfylt i utgangspunktet. Dermed anser også slik helsehjelp som «nødvendig» etter pbrl § 2-2 annet ledd, som utløser min rett til behandling.

Kostnaden av behandling er heller ikke omfattende nok til å veie opp for forventet nytte. Det er stor variasjon i den enkelte transpersons behov for helsehjelp, men generelt sett vil samfunnet tjene på at denne pasientgruppen får støtten de trenger, så de f.eks. kan integreres i arbeidslivet uten å bli holdt tilbake av mentale helseplager. Selv om dette skal vurderes konkret, er det ingen spesielle grunner i mitt tilfelle til at forventet nytte ikke skulle veie opp for kostnaden av behandlingen.

I diagnosemanualen ICD-11 er kodeverket for diagnosen kjønnsinkongruens endret. Det er blant annet ikke lenger et krav om at personen ønsker mest mulig samsvar med opplevd kjønn, eller føler avsky ved tildelt kjønn. Formuleringer som «det motsatte kjønn» er fjernet, for å uttrykke at kjønn er mer mangfoldig enn to gjensidig utelukkende kategorier. Sett i lys av nasjonal faglig retningslinje er dette en klar indikator for at også ikke-binære skal få tilgang til medisinsk behandling der det er nødvendig for den enkelte. 

Når det er godt kjent at NBTK kategorisk ikke gir helsehjelp til ikke-binære kan ikke Statsforvalter bare legge til grunn at denne avgjørelsen er lovlig, basert på et reelt kunnskapsgrunnlag (eller mangel på sådan) eller basert på en individuell vurdering. Statsforvalter må forholde seg til om NBTK gjør det de er forpliktet til, ikke bare legge deres vurdering av dem selv til grunn. Det er lite poeng med et kontrollorgan der pasienter kan si ifra om ulovlig praksis, om dere ikke faktisk kontrollerer den pålagte virksomheten og legger bevisbyrden på pasienten. Hvordan skal transpersoner som gruppe kunne hevde sine rettigheter i et slikt system? 

OM det stemmer at NBTK bedriver systematisk diskriminering der mange transpersoner som har rett på helsehjelp ikke får dette, hvordan skal det avdekkes eller kunne endres om ikke Statforvalter anser dette som sin oppgave eller mandat?

Staten bryter sin plikt til å tilby nødvendig helsehjelp til ikke-binære

I praksis utfører ikke NBTK oppgavene de er tillagt som nasjonal behandlingstjeneste etter spesialisthelsetjenesteforskriften § 4-4. Etter første strekpunkt skal behandlingstjenesten yte helsehjelp til «alle pasienter som har behov» for den høyspesialiserte behandlingen. NBTK skal også yte den ikke høyspesialiserte behandlingen som er hormoner og brystkirurgi, da det ikke finnes noe tilbud som slik behandling andre steder i helsevesenet. NBTK har heller ikke noe godkjent mandat som nasjonal behandlingstjeneste der Hdir blant annet argumenter for at deres manglende tilbud til ikke-binære gjør at de ikke kan være en nasjonal tjeneste for diagnose kjønnsinkongruens som helt klart rommer ikke-binære transpersoner. 

Etter syvende strekpunkt skal behandlingstjenesten «bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis». NBTK sier på sine nettsider at det «pr i dag vurderes ikke å foreligge tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag eller evidens for at hormonell og/eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling er rett eller effektiv behandling av andre/uspesifiserte kjønnsidentitetsopplevelser, inkl. ikke-binær kjønnsidentitet.» Som gjennomgått over er dette ikke sant, da det finnes omfattende og godt dokumentert internasjonal forskning på området.

Bare det å omtale ikke-binære som mennesker som har "uspesifikert kjønnsidentitetsopplevelse" er ikke bare fornedrende, det vitner også om et så lavt kunnskapsnivå om hva kjønnsinkongruens er at alle varsellamper burde gå av hos Statsforvalter. Det å dele opp transpersoner i undergrupper der man tenker at noen skal ha behandling og ikke, er ikke i tråd med ICD-11, slik også Lund og Co påpeker i sin rapport. https://lundogco.no/nyheter/lund-co-har-utredet-helsetilbudet-for-voksne-transpersoner

NBTK har ikke kunnet faglig dokumentere at ikke-binære ikke har samme utbytte av behandling som binære transpersoner. Over mange tiår og særlig siden ICD-11 kom har helsepersonell lagt diagnosen kjønnsinkongruens til grunn og ikke-binære er både forsket på som subpopulasjon i transbefolkningen og  som en del av den større gruppen “personer med kjønnsinkongruens som får kjønnsbekreftende behandling. I tillegg vet vi at NBTK selv har gitt behandling til svært mange ikke-binære transpersoner som har måtte lyve om egen identitet for å få tilgang til behandling. Dette peker mot at forskning på transpersoner og effekten av behandling inkluderer ikke-binære, at det ikke finnes noe evidens for at effekten er annerledes hos ikke-binære enn hos binære transpersoner og det er ikke sannsynliggjør av NBTK hvorfor ikke-binære skulle skille seg fra binære transpersoner når det gjelder effekt av behandling. Det er kjønnsinkongruens  som diagnostiseres og behandles, ikke personers kjønnsidentitet.

NBTK snakker aldri om forskjellen i effekt av behandling for kvinner og menn, to kjønnsgrupper som mottar svært forskjellig behandling og der evidensgrunnlaget kan sees under ett, men der det også finnes forskjeller mellom de to gruppene. Alt dette peker i retning av at NBTK diskriminer ikke-binære personer på gruppenivå

Staten har en overordnet plikt til å gi nødvendig spesialisthelsetjenester, jf. Sphl. § 2-1. Så lenge dette ikke tilbys andre steder, har den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK) dermed plikt til å tilby helsehjelp også til ikke-binære personer som har behov for denne etter pbrl. § 2-2. Om jeg ikke får dette tilbudet, utgjør det et brudd på min rett til nødvendig helsehjelp. Unnskyldninger som å ikke ville gjøre skade er ikke saklige, siden ikke all transrelatert helsehjelp er irreversibel eller har et skadepotensial. En avvisning betyr i praksis at jeg ikke har et behandlingstilbud overhodet, som utgjør brudd på statens plikt etter sphl. § 2-1. Dette er også i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6, som forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Staten bryter samtidig sin forpliktelse etter ØSK artikkel 12 om å sørge for at befolkningen skal ha tilgang til den høyest mulige helsetilstanden. 

Mange pasienter ved NBTK opplever at de blir tvunget til å leve åpent og i tråd med egen kjønnsidentitet for å få utredning og behandling.

Både kravet om “Real life Experience” og NBTK absurde ideer om hva det vil si å leve som et kjønn er ulovlig og det finnes ingen evidens for at et slikt krav gir bedre helsehjelp.

Her er en tekst du kan bruke som utgangspunkt for en klage på dette kravet:

Real Life Experience er uverdig og urimelig inngripende

NBTKs påbud om at jeg lever som mitt opplevde kjønn på alle arenaer i livet er et grovt inngrep i mitt liv, og er ikke en nødvendig forutsetning for at tilbudet skal være forsvarlig. Tvert imot vil dette eksponere meg som et medlem av en marginalisert samfunnsgruppe som er uproporsjonalt rammet av hatefulle ytringer og diskriminering i dagens samfunn.
Dette tar fra meg autonomi over et av de mest personlige aspektene ved min identitet og hvordan jeg velger å uttrykke den. Et slikt inngrep vil i praksis være en slags konverteringsterapi som setter rammer for akseptable og uakseptable uttrykk om jeg vil ha helsehjelp. Dette vil også bety at min tilgang til nødvendig helsehjelp forsinkes veldig, uten at det er noen rimelig grunn til dette. Slik «Real Life Experience» vil være et urimelig inngrep i min rett til privatliv etter Grunnlovens § 102 og den europeiske menneskerettskonvensjonen art 8. 
Det er diskriminering på grunn av min kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er i strid med personvernloven og det går i mot nasjonal faglig veileder og SOC 8.

NBTK kan ikke kreve at du gjennomgår psykiatrisk ytredning for å få kjønnsbekreftende behandling. Om du bli utsatt for dette kan du bruke deler av teksten under til en klage.

Diagnosen kjønnsinkongruens krever ikke psykiatrisk utredning

I diagnosemanualen ICD-11 er kodeverket for diagnosen kjønnsinkongruens endret. En av de største endringene fra tidligere er at kjønnsinkongruens ikke lenger regnes som en psykisk lidelse. Dette er også fastsatt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for kjønnsinkongruens. Dermed skal det ikke lenger kreves at personer med kjønnsinkongruens har vært til utredning hos DPS, BUP eller psykolog før henvisning til NBTK og heller ikke før man får utredning og behandling.

Denne tematikken er også omtalt i Lund og Co sin rapport om helsetilbudet til voksne transpersoner som jeg ber dere sette dere inn i.

Praksis hos DPS er uansett at de som henvises til dem for kjønnsinkongruens blir avvist, siden det å være trans ikke er en psykisk lidelse.

En omfattende utredning for å sette diagnosen kjønnsinkongruens er en utdatert etterlevning fra tiden da diagnosen ble regnet som en psykisk lidelse. Etter en slik forståelse ga det mening å se om pasienten hadde den aktuelle lidelsen, eller en annen lignende tilstand. Men i dag regnes kjønnsinkongruens som en del av normalvariasjon i befolkningen, og har først og fremst en diagnosekode for å utløse en rett til helsehjelp ved behov.
Det jeg ber om er en somatisk behandling for å justere kroppen min, men så kreves det at jeg først gjennomgår psykiatrisk helsehjelp mot min vilje, der ikke relaterte diagnoser og problemer feilaktig fremstilles som kontraindikasjoner. Det finnes forøvrig ingen absolutte kontraindikasjoner for å sette diagnosen kjønnsinkongruens med tilhørende kjønnsbekreftende behandling.

Ingen annen pasientgruppe blir behandlet på denne måten, og det medfører en risiko for overbehandling og feil prioritering av ressurser.

Jeg har krav på en individuell og konkret vurdering av mitt behov for nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 annet ledd.

Det er mange autister om opplever at NBTK bruker autisme som grunn til å ikke gi helsehjelp eller til å forlenge utredningstiden.

Her er en tekst du kan bruke som utgangspunkt for en klage på dette:

Autismespektrumsforstyrrelser er ikke en kontraindikasjon

Når NBTK avviser min rett til behandling fordi jeg har autisme, utgjør dette en direkte forskjellsbehandling på bakgrunn av funksjonsevne, som er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven § 6 og § 7. Dette er ikke forskjellsbehandling med et saklig formål, men tvert i mot en manglende anerkjennelse av min rett til å ha autonomi over eget liv. NBTK har ikke tilstrekkelig grunnlag for å påstå at jeg ikke er i stand til å samtykke, forstå konsekvensene av behandlingen, eller ta inn informasjonen jeg blir gitt. De plikter å gi meg behandling tilpasset mine evner og behov.

Behandlingen jeg ønsker er ikke inkompatibel med å ha autisme. Det foreligger ingen gode holdepunkter for at jeg somatisk eller psykisk ikke er i stand til å motta behandling. En eventuell spekulering i om jeg «bare er forvirret», “sliter med å godta kropslige endringer som har fulgt av puberteten” eller «ikke skjønner sosiale koder» vil være grovt uverdig og uforsvarlig, og bygge på diskriminerende fordommer. Kjønnsinkongruens er ikke lenger en psykisk lidelse i diagnosemanualen, og det må dermed forutsettes at jeg er i stand til å ha et ønske om behandling uten at dette må bortforklares, rasjonaliseres eller mistenkeliggjøres. Å feilaktig tro man er trans er ikke vanlig for autister, snarere tvert i mot. Det er bevist at autister i større grad er trans eller er åpne om at de er trans, så om noe bør det at jeg er autist tale for at jeg også er trans, rent statisk sett. Viser også til denne rapporten som tydelig viser at autistiske transpersoner opplever diskriminering og manglende tilrettelegging i møte med NBTK.

https://ungefunksjonshemmede.no/rapporter/trans-og-funkis-m%C3%B8tet-med-samfunnet

Mange erfarer at NBTK forsøker å bruke deres mentale helse som en grunn til å utsette eller ikke gi helsehjelp. Ler mer om kontraindikasjoner her

Her er en tekst du kan ta utgangspunkt i for å klage på at NBTK direkte eller indirekte bruker din psykiske helse som grunn til å nekte deg kjønnsbekreftende behandling.

Irrelevante mentale helseutfordringer er ikke en kontraindikasjon.

Helsedirektoratets nasjonal faglige retningslinje for kjønnsinkongruens oppstiller følgende prinsipper for oppstart av hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling hos voksne:

- Pasienten har vedvarende kjønnsinkongruens med ønske om kjønnsbekreftende behandling

- Avklarte somatiske- og psykiske kontraindikasjoner for behandling

- Pasienten får informasjon som gir grunnlag for medvirkning og samtykke

- Pasienten forstår informasjon om forventet resultat av behandlingen, samt potensielt irreversible forandringer og mulige bivirkninger

- Muligheter for reproduksjon ivaretas

- Individuelt tilrettelagt oppfølgingsprogram – justering av behandling, relevante undersøkelser og støttende samtaler

Pasientens livskvalitet og livsmestring hører med i vurderingen som gjøres før behandling. Utfordringer med å mestre livet er i seg selv ikke en eksklusjon for behandling.

Det anbefales altså at jeg får en individuelt tilrettelagt oppfølgning, som kan justeres for den enkelte. Dette taler for at jeg kan motta behandling for andre eventuelle psykiske og fysiske plager parallelt med behandling for kjønnsinkongruens. Det vil være virkelighetsfjernt å tro at jeg må kvitte meg med alle andre former for psykiske problemer for å kunne motta behandlingen. Som retningslinjen sier er ikke utfordringer med å mestre livet i seg selv et godt nok grunnlag til å avvise meg fullstendig. Jeg har krav på en individuell vurdering av mitt behov for behandling, jf. Pbrl. § 2-2, og en behandlingsplan som tilrettelegger for at jeg får all hjelpen jeg trenger. En avvisning på bakgrunn av mental helse vil i praksis bety at jeg blir stående uten noe behandlingstilbud for min kjønnsinkongruens, og at jeg må forsøke å håndtere andre aspekter av mitt liv uten å få hjelp med dette sentrale aspektet av mine vanskeligheter. Dette bryter klart med min rett til et forsvarlig helsetilbud, og statens plikt til å tilby spesialisthelsetjenester på et forsvarlig nivå eller bedre. Jeg er samtykkekompetent og har ingen mentale lidelser som påvirker min evne til å samtykke til behandling eller som medfører en alvorlig virkelighetsbrist der ideer om mitt eget kjønn og kjønnsbekreftende behandling  er en del av symptomene. 

Mange erfarer at NBTK er fetfobiske og bruker folks BMI som argument for å ikke gi helsehjelp.

Her er en tekst du kan bruke som utgangspunkt for en klage:

BMI er ikke en kontraindikasjon

Når NBTK avviser min rett til behandling med grunnlag i BMI, vitner det om et brudd på deres plikt til å gi meg et individuelt tilrettelagt behandlingstilbud. Jeg har krav på en konkret og individuell vurdering av hvilke medisiner og inngrep som er mulig å gjennomføre.
Om standardmodellen medfører en for høy risiko, plikter NBTK å tilby en annen måte å møte mitt behandlingsbehov på. I stedet blir jeg fortalt at jeg ikke kan motta behandling uten å få et alternativ. Dette bryter med min rett til å motta nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten på et forsvarlig nivå, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.

Alle medisiner medfører virkninger og bivirkninger. Det må vurderes konkret om jeg kan settes på f.eks. medisiner som øker blodtrykk uten at dette medfører en uforsvarlig risiko for meg. En generell avvisning er på ingen måte tilstrekkelig. Det bør også gis åpning for at jeg mottar den behandlingen som er forsvarlig å gi meg, uavhengig av om jeg kan motta hele behandlingstilbudet, som i klartekst betyr at NBTK ikke kan nekte noen hormoner fordi de vurder komplikasjonsfaren ved kirurgi som høy. Det er også tydelig at dette er snakk om diskriminering da andre pasientgrupper har andre BMI-krav for samme type kirurgi. 
Jeg har heller ikke mottatt noen hjelp eller støtte for å gå ned i vekt og opplever at det snakkes negativt, nedlatende og usant om personer med høy BMI. 

Mange opplever at behandlerne på NBTK snakker nedlatende til dem, innhenter irrelevant informasjon, tilbakeholder informasjon, er frekke, kommenter på utseende og væremåte, bruker feil pronomen, stiller intime krenkende spørsmål eller andre ting du opplever som ugreit eller irrelevant.

Dette er også der du kan klage på rasisme, funkofobi, transfobi, homofobi og lignende.

Her kan du godt skrive hvem som sa hva og hvordan du opplevde det som ble sagt og gjort.

Mal for klage:

Uverdig behandling

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for kjønnsinkongruens oppstiller følgende krav for hvordan helsepersonell skal møte pasientgruppen:

Utgangspunktet i enhver konsultasjon er pasientens egne opplevelser, behov og preferanser.
I praksis betyr det at helsepersonell tar utgangspunkt i pasientens opplevelse av sin situasjon og ønsker om helsehjelp.
Personer med kjønnsinkongruens opplever ofte manglende samsvar mellom sin egen kjønnsidentitet og samfunnets forventninger til kjønnsuttrykk.
En konsultasjon uten moralske eller andre forutinntatte holdninger og forventninger om hvordan en person fremstår, er et godt utgangspunkt for en dialog om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 

For pasienter er en likeverdig og trygg dialog avhengig av

å bli behandlet med respekt

å bli tatt på alvor

å føle tillit og trygghet

å få hjelp når behovet er der

Helsepersonell og pasient bidrar sammen for å finne ut av hva utfordringene består av.
Det kan være at det er behov for kjønnsbekreftende helsehjelp som følge av kjønnsinkongruens, eller at det foreligger somatiske eller psykiske helseplager som krever annen behandling. (Retningslinjens s. 3)

Dette er en konkret retningslinje for hvordan NBTK kan møte krav til et verdig tjenestetilbud som allerede er forankret i lov. Men i mitt tilfelle er dette svært langt fra hvordan jeg har blitt behandlet. 

[Utdyp med personlige erfaringer, f.eks. feilkjønning, mangel på tillit, feil i journal, kommentarer på utseende og seksualitet, mistro til kjønnsidentitet, kommentarer om andre pasienter eller organisasjoner eller politikk, latterliggjøring, manglende informasjon, unnvikende eller usanne svar på spørsmål, manglende informasjon, behandler har tydelig ikke lest journal, osv.